Noe til ettertanke: Eldreomsorg:

Jeg leste nylig en liten ting som fikk meg til å tenke. Så her er dagens lille teorem:

 

Hvor ofte hører man ikke folk klage over mangelen på eldreomsorg? Og da spesielt fra de eldre selv. Men de eldre har jo faktisk bygd dette samfunnet, det samme samfunnet som ikke tar spesielt godt vare på de eldre. Så hvilken rett har de til å klage?

 

Ting som irriterer: Kvinners sjalusi på andre kvinners kropp (aka babymage):

Jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre. Men så har det vært så mye bullshit i media om denne Caroline Berg Eriksens mage 4 dager etter fødsel. Først vil jeg bare kondolere med nytt barn og gratulere med flott kropp.

 

Poenget er egentlig hvor latterlig sjalu kvinnfolk kan bli på andre damer som ser bedre ut enn dem selv. "Elsk kroppen din slik den er!" "Vær stolt av kroppen din!", har vært slagord brukt av hundretusener av damer verden over, men så snart noen faktisk har noe imponerende å vise frem så gjelder ikke den regelen mer. Da er det bare skryt og selvopptatte rop om oppmerksomhet. Så denne vær stolt av kroppen din-kampanjen gjelder tydeligvis kun for feite, eller damer med litt former. Slanke, veltrente og sunne kvinner fortjener ikke å være stolte av kroppen sin tydeligvis. Faen at det går an!

 

Hva så om hun holder seg bra? Feite flodhester av noen damer med neven godt plantet ned i cheez doodls-posen kan være så misunnelige de bare vil, men fortjener ikke folk skryt når de faktisk presterer noe bra? Jeg bare spør.... Jævla dobbeltmoral!

Noe helt tilfeldig som er bra: Sosialistenes reaksjon på den nye regjeringen:

Noe helt tilfeldig som er bra: Dagen etter valget:

 

Ting som irriterer: Hvordan sosialister ser på landet vårt:

Noe til ettertanke: Sex med noen som allerede har kjæreste:

I dag har jeg noe å innrømme. Jeg har rotet (men dog frivillig) inn i noe jeg egentlig ikke burde. Og som er svært ulikt meg selv også. Altså spørsmålet om man skal ha sex med noen som allerede har kjæreste. I dette tilfellet at jeg er den som gjør den andre utro... Egentlig så lyser alle varselslamper at jeg absolutt ikke burde gjøre det, men likevel er det noe som sier shit au... Enkelte jenter har fortalt meg at jeg må begynne å ta litt flere sjanser og bli litt mer bad boy...

 

To do, or not to do? That is the question...

Ting som irriterer: Egokultur:

Her er noe jeg aldri har gjort før. Nemlig et klageinnlegg! ....... Vel, okay det var gedigen løgn, men samma det.

 

Ikke uvanlig så starter jeg morgenen med en kopp oljesvart kaffe og leser over nyhetene til diverse nettaviser. Deriblant Adresseavisen. Jeg kom over denne artikkelen om at nordmenn må bli flinkere til å gi beskjed til frekke medpassasjerer når man reiser kollektivt. Det er kanskje ikke verdens undergang, men det fikk meg likevel til å reagere. Og da på andre ting som gjelder den samme egokulturen vi har per i dag. Noe som er et økende problem.

Alt fra lysløgnere til folk som kun snakker om seg selv som jeg har skrevet om tidligere, men i dag tenkte jeg at jeg måtte ta det opp litt sånn generelt. Dette med å være sykelig egoist altså.

 

Her er et sitat hentet fra artikkelen på adressa.no som en liten intro:

«Psykolog Erik Launes tror manglende hensyn på tog, buss eller bane kan være et generelt uttrykk for en egokultur som går ut på å sikre sine egne behov.» Det Pyskolog Erik Launes sier er her, treffer nerven på mer enn bare det å reise kollektivt, men faktisk en meget god beskrivelse av den generelle problemstilling på alt som innebærer egoisme. Nemlig det å sørge for at man tilfredsstiller egne behov fremfor å ta hensyn til andre.

 

Janteloven er kanskje et halvspist rekesmørbrød av en klisjé, men jeg syns likevel det er på høy tid å ramse den opp punkt for punkt igjen.

Jeg har også opplevd at noen skryter av ting de selv har opplevd, men direkte innrømmer at de ikke vil høre om opplevelser fra andre.

 

Dette her er faktisk noe som jeg selv opplevde å få høre for noen uker tilbake. En venninne av meg brukte alltid å komme til meg på Facebook for å fortelle om gutter hun hadde møtt i helger osv, og hva gutten hadde sagt og gjort. Seksuelle ting altså. Så kom den dagen hun ble dumpa og alt var krise. Så kom dette utsagnet; «Om jeg ikke får sex, så vil jeg ikke vite at du har det heller.» Hva skal man si? Tror den kommentaren oppsummerer hvilken mentalitet enkelte har. Hva er problemet med å være glad på andres vegne? Hvorfor er det bare snakk om jeg, jeg, jeg og meg? Og bare for å gjøre hele situasjonen enda dummere så ble hun forbanna på meg fordi jeg reagerte på tankegangen hennes. Kalte meg bitter. Er det noen som er bitter her så er det henne, hva gjorde egentlig jeg for å være bitter? Fy faen hvor latterlig går det an å bli... Skulle ønske hele verden stod i brann.

 

Hun "truet" meg så med å ditche meg for godt, og jeg sa at hun bare kunne stikke om hun ville. Døra er til venstre, bruk den sa jeg. Hennes strategi på å få meg til å be om unnskyldning eller noe feila totalt. Og det endte i stedet opp med at hun ikke stakk... Nemlig fordi jeg ba henne gjøre det. Så min måte å få folk til å holde kjeft på er å gjøre eller si det de ikke forventer. Omvendt psykologi? Tja, på en måte kanskje.

 

En annen venninne av meg har nylig fått seg kjæreste etter å ha vært singel i mange år nå. Det er jo supert! Problemet er at en annen venninne av henne igjen også er singel, og nå har store problemer med å takle dette. Hun er nå sykelig sjalu og prøver nesten å gjøre livet surt for andre fordi hun ikke har noe som andre har. Jeg skjønner ikke at det går an... Greit nok, det er forståelig at man kan bli litt sjalu på noe, men det betyr ikke at man ikke kan være glad på andres vegne av den grunn. Jeg stiller meg fullstendig uforstående til at noen er så overdrevet egosentrisk at de ikke har denne evnen.. Og det er skremmende mange slike folk...

 

Alt handler om å utnytte andre folk og sørge for at man selv sniker seg først fremst i køen. Man skal bare få, men ikke gi. Det er også kjempeviktig at andre skal få vite hvordan jeg selv har det, men ikke gidder å bry seg tilbake om hvordan andre har det. Man skal få skryt selv, men ikke til andre. Kunne fortsatt sånn i det uendelige, men jeg tror man kan tenke seg til det selv.

Det er godt mulig jeg ender opp med å skrive flere innlegg om denne egokulturen, siden det har blitt så pass hverdagslig. Og hverdagslig betyr ikke nødvendigvis at det er noe positivt, tvert i mot.

 

Sett pris på andre, og de vil sette pris på deg. På en naturlig og rettferdig måte uten at man skal tvinge sine egne krav og behov over på andre.

 

Ting som irriterer: Jenter som slutter på P-piller:

Jeg har lagt merke til at en mindre hyggelige trend har begynt å spre seg som snørr og bakterier i en barnehage den siste tiden. Det er nemlig den skremmende trenden at jenter slutter å ta P-pillene sine. Eller begynner å slutte å ta.... eller... Samma det! Dere skjønner hva jeg mener!

 

Altså, hvor skal jeg begynne? Nei, før noen spør så har jeg ikke gjort noen gravid siden jeg plutselig klager over dette! Det har seg altså slik at det er flere venninner av meg som har kuttet ut pillene sine sånn plutselig. Merk at dette er ikke noen jeg har sex per dags dato. Kanskje jeg har hatt før i tiden, men det er ikke så viktig.

Det som er hele poenget er at ikke under noen omstendigheter skal kvinner slutte på p-piller! Hvorfor?! Hvorfor slutter jenter plutselig på piller? Om de er seksuelt aktive eller ikke har ingen betydning heller.

 

Hvilken rolle spiller det for meg at noen jeg ikke har sex med slutter med prevensjonsmiddel? Svaret er så enkelt at det burde vært påbudt å ta piller! Barn er skadedyr og bør ikke skapes med mindre det skjer under strenge humanitære regler og lovnader som må følges før man får lisens på å ha barn. Man må ta et sertifikat for å operere motoriserte kjøretøy, ikke sant? Det samme burde gjelde for det å få barn også. Hvilken som helst tulling av en fyr kan sette barn på et hvilket som helst rundpult ludder på en fuktig kveld uten straffbare forfølgelser.

 

Spora av litt der, men samma det. La oss si at uhellet er ute og dama blir gravid ufrivillig. Hvorfor er det da kun henne som skal få bestemme om hun skal ta abort eller ikke? Greit, det er hun som må gå rundt på misfosteret i 9 måneder, men hvorfor har ikke faren ett jævla ord å si på dette?! Barn bør være noe begge vil uansett hvilken omstendighet barnet ble unnfanget i!

 

Likevel, slikt skal ikke skje i utgangspunktet. Spiller ingen rolle om man bruker kondom eller ikke. P-piller burde vært påbudt for alle voksne kvinner!

«Det er så slitsomt å ta en tablett hver dag. Jeg gidder det ikke mer...» Gratulerer, det er det latterligste jeg har hørt siden klokken tolv i går morges. Én jævla pille hver dag gidder du ikke, men å dra på jobb, skole, trening, lekser med mer.... Det gidder du ja! Jeg burde feilstave ordet idiot med vilje for å få frem hvor jævla idiotisk det egentlig er... Det gir meg krøller...

 

Kvinner skylder jo alltid på menn også. Klart, mannen har sin del av skylden han også, men har likevel ingen ting å si i abortspørsmålet... Snakk om dobbelmoral... Om mannen ikke skal få bestemme om du skal ta abort eller ikke, da har du fraskrevet deg hans ansvar når det kom til unnfangelsen også. Så enkelt er det. Så for å ta et eksempel. En fyr gjør en kvinne gravid i fylla. Hun nekter å ta abort selv om han vil hun skal. Hvilken rett har hun så for å rane vedkommende for barnebidrag i ettertid? Om hun nekter å ta abort, for så å la mannen være i fred da kan jeg la det passere. Alle som ikke er enige i det bør skytes baklengs opp ned i sakte film.

Jeg sier ikke at dette er bare kvinners skyld heller. Om du leste over så skrev jeg at menn har et ansvar de også. Jeg kommer til å stå først i køen når det kommer p-piller for menn. Enn så lenge prøver jeg å manne meg opp til å ta en vasektomi. 

 

Med tanke på hvilken skjult kommuniststat vi lever i dag med forbud mot alt mellom himmel og jord så er det latterlig at styresmaktene ikke slår hardere ned på dette. Å ødelegge seg selv på narkotika og dop det har vi ikke lov til, men det å ødelegge sitt eget, partneren og alle rundt seg og det kommende barnets fremtid på én fuktig kveld... det har vi lov til ja! God helg!

 

Ting som irriterer: Nord-Korea:

At det er mye suspekt og lite trivelige greier som skjer i Nord-Korea er ingen nyhet. Det som likevel kan klassifiseres som en nyhet at hvorfor verden lar Nord-Koreas lederne fortsette slik de gjør. Vel, teknisk sett så er det ingen nyhet heller, siden ingenting fortsatt har blitt gjort. Det jeg egentlig prøver å formidle her er hva som faktisk er årsaken til dette. La oss ta en liten titt på andre mindre hyggelige regimer i samme gate.

 

Irak; Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen og var en grusom diktator. Det vil si at det var USA's påstand. Så la oss si at dette stemte, og USA derfor gikk til krig mot Irak for å avvæpne Hussein og befri det irakiske folk. Det høres kanskje heltemodig ut, og det kan man kanskje være enige i også på en måte, men det som er problemet her er at Irak hadde hverken kjernefysiskevåpen eller bioloigskevåpen. Saddam Hussein var kanskje ingen hyggelig fyr og USA gjorde rett i å fjerne ham fra makten. Så kan vi spørre oss selv, hvorfor skjer ikke dette med Nord-Korea og Kim Jong-un på samme måte? Eller hvorfor ikke dette skjedde under hans far eller farfars ledelse for den saks skyld?

 

 

                                                     

 

La oss titte litt på Libya.

Libya-opprøret i 2011 kort oppsummert; Opprør mot diktator Muammar Gaddafi og hans regime. Borgerkrig bryter ut. Vestlige land som bl.a USA, England og Frankrike sender inn flystyrker for å hjelpe lokalbefolkningen og opprørerne. NATO etablerer base og militærstyrker i landet. Gaddafi blir snart styrtet og drept. Hans regime bryter så sammen. Libya er fri.

The end.

 

 

 

Så nok engang står vi ovenfor spørsmålet med en hypotetisk invasjon av Nord-Korea. Men først må også Iran og Syria dras inn i samme debatt, siden begge land sliter med korrupte ledere og presidenter, samt opprør og borgerkrig og terror og mye mer.

Det er på ingen måte en hemmelighet at Nord-Korea har atomvåpen. Spørsmålet rundt Irans våpenlager er usikkert og er under mye debatt, men det er ingenting som direkte tilsier at Iran sitter på slike våpen. Dette er den viktigste faktoren i spillet.

Nord-Korea har også en viss støtte fra nabolandet Kina. Kina på sin side har også verden største militærstyrke sett på antall soldater, som igjen betyr at Nord-Korea utgjør en langt større trussel for verden enn man tror om det skulle bryte ut en væpnet konfrontasjon.

 



En invasjon av Syria kommer ikke til å skje heller, fordi Syrias leder Bashar al-Assad er god kompis med Irans president Mahmoud Ahmadinejad. Og siden slik allerede nevnt er usikkerheten rundt Iran og atomvåpen et avgjørende element.

 

Muammar Gaddafi derimot, var en ensom ulv og hadde ingen særlige relasjoner til naboland eller andre statsledere eller presidenter. Atomvåpen hadde han heller ikke. Han stod alene og hadde derfor ingen å "be om hjelp". Det samme gjaldt for Saddam Hussein. Ingen backup og derfor ingen risiko at større og skumlere makter skulle blande seg. Her snakker vi om å helgardere seg...

 

Så til oppsummering. Den eneste grunnen til at NATO, FN, USA og resten av den vestlige verden er rett og slett for pysete til å lage bråk med noen på sin egen størrelse. Eller noen som hypotetisk sett er kompatible til å kjempe tilbake. Vesten er en gjeng kyllinger som bare går til angrep mot "sikre" mål og fiender som ikke kan forsvare seg. Er dette en jævla barnehage eller det ramme alvor!? Hvor kul er ikke den bøllete sjetteklassingen som bare tøffer seg ovenfor de i første klasse, mens lar de andre store guttene i egen klasse være i fred? Ja jøss, her er vi helten, er vi ikke?

 

Hva faen venter vi på? Til Nord-Korea stiller med en armada med Star Destroyers og egen Death Star med Darth Jong-un ved roret? Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen.... Vi må faen meg gjøre noe med problemet før det er for sent! Det gjelder forøvrig alle andre problemer man står ovenfor i hverdagen også, men samma det. Det for bli neste innlegg.

 

 


Spørsmålet folk nok stiller seg er at, at hvilken rett har vi til å slakte og utrydde hele den uskyldige sivilbefolkningen i Nord-Korea? Det er ikke spørsmål om hvilken rett vi har, men hvilken løsning som er best. Nord-Korea er omtrent ikke noe annet enn en gedigen militærleir, og da er sivile tap uunngåelige. Dessuten når lokalbefolkningen ikke viser noen verdens vilje til å stoppe regimet på egenhånd så har man ikke andre valg. Hadde den sivile bestanden i Nord-Korea virkelig rottet seg sammen til et mytteri så hadde de vært mer enn mannsterke nok til å rive hele regimet over ende rimelig kjapt uansett. Men neida....

 

Derfor foreslår jeg Plan B; Gjør det kjapt, trygt og billig! Teppebomb hovedstaden Pyongyang først, så de militære lederne blir utryddet, så strategisk utslette resten av militæret på en mer "skånsom" måte.

 

It's time to kick ass and chew bubblegum, and i'm all out of gum!

 

Ting som irriterer: Dame og herreklipp:

I dag morges satte jeg både knekkebrød og kaffe i halsen da jeg leste artikkelen om at "ulik pris mellom dame og herreklipp skal bli ulovlig".

 

Noen kvinner mener altså at det er urettferdig at menn betaler mindre hos frisøren enn kvinner. De vil ha likestilling ikke sant?

 

Joda, poenget er at likestilling ikke nødvendigvis betyr at alt skal være 100% likt mellom begge kjønn, men at det skal være rettferdig! Kvinner og menn er forskjellige på mange måter og det å prøve å likestille alt på samme plan i motsetning til å prøve å rettferdiggjøre det skaper idiotiske problemer sånn som dette.

 

Likestilling i følge kvinner er kun det å ha flere goder. Med andre ord, kun det de nyter godt av. Hvorfor hører man aldri et jævla pip om pålagt førstegangstjeneste for kvinner fra slike feminister? Fordi ingen jenter har noen nytte av det. Selv om det faktisk er rettferdig likestilling med at alle jenter samt gutter skal ha den samme pålagte førstegangstjenesten. Men så snart en liten bagatell av en fis som dette dukker opp som går mot kvinners egoistiske selvopptatthet så blir det korstog og hylekor.

 

Og når man er inne på dette med militæret. I militæret har man ikke kjønn, der er alle som en kun soldat. Noe som igjen betyr at det ikke er likestilling at jenter forlanger forskjellsbehandling. En soldat er en soldat, uansett kjønn, men nok om det.

 



Man kan gjerne si at det er urettferdig at en kvinne med "herreklipp" skal betale mer enn en mann med samme sveis. Fordi det er samme arbeidstids lagt i jobben, men poenget er at kvinner flest har både lengre og mer hår og krever mer tid og ressurser enn menn. Menn liker at det går fort, mens kvinner sitter gjerne en time eller to i stolen. Uansett klipp.

Så ut i fra det så tenker man at det generelt sett tar lengre tid med kvinner enn menn i frisørstolen og derfor har det som et gjennomsnitt. Klart det fins menn med langt hår også, og man kan gjerne argumentere på at de mannfolka burde betalt for en fullpris dameklipp, men sannheten er at menn med langt hår er i fåtall, og derfor gjør ting mye lettere med å bare dele oss inn i kjønn. Hvorfor er det så jævla ille egentlig?

 

Mest sannsynlig fordi rødvinsmarinerte feminister på god vei inn i overgangsalderen alltid løper rundt med "herresveis" og derfor føler at de må betale for mye for å bli klipt sett opp mot hva menn med samme frisyre må punge ut med. Så i bunn og grunn så klager ikke kvinner på at de betaler for mye, men snarere tvert i mot at vi menn betaler for lite, og derfor mest sannsynligheten må subsidiere for deres eget mannehat for å tilfredsstilles.

 

Er det 100% rettferdig? Nei, det er det ikke, men det betyr ikke at det gjør alt mye enklere for alle sammen. Skal man begynne å bruke stoppeklokke for å ta tiden på hvor lang tid frisørbesøket tar kun for å gjøre det rettferdig for alle? Det løser kanskje ett problem, men har med seg et lass av nye. Nei, det enkle er ofte det beste.

 

Man kan gjerne sammenligne det med klær også, hvor klær for menn som oftest er dyrere. Klager vi av den grunn? Nei, absolutt ikke! Vi skjønner faktisk at sånn er det bare! Menn og kvinner er forskjellige og vi kan ikke regulere alt sett direkte opp mot hverandre!

 

 

Likestilling er absolutt noe som jeg burde ha skrevet et eget innlegg om, men i frykt for at det blir avskrekkende langt så har jeg lagt det på is, vi får se.

 

Noe helt tilfeldig som er bra: Små undervurderte opplevelser:

Det er kanskje en hvilken som helst mandag i dag. Det er kanskje mørkt og jævlig kaldt ute også, men det betyr ikke at man ikke kan lage et positivt innlegg av den grunn! Så her er en liten liste over undervurderte ting som sjelden blir nevnt og ikke får nok anerkjennelse.

 

Komme hjem til eget bad etter ferie:

 

Mange sier at de savner senga si når de er borte. Det er egentlig forståelig det også, men noe av det jeg savner mest når jeg er bortreist er mitt eget dass og min egen dusj. Ens eget bad hjemme syns jeg på alle måter får alt for liten kreditt for hva det faktisk burde få.

For min egen del er det alltid noe som ikke føles helt på stell når man låner andres dusj eller dusjer på hotell osv. Ikke det at det trenger å være noe galt med dusjen i den forstand, men min egen dusj er og forblir den beste. Det er vanskelig å sette fingeren på det, men det er noe som "holder meg tilbake" slik at jeg ikke føler meg like ren etter å dusje andre steder.

 

Og når det kommer til å gå på dass så er det ingen frihet som er mer avslappende enn å få bæsje i fred uten venner og bekjente blir ufrivillige deltakere med feedback i form av lukt og lyd. Stress å måtte fylle halve skåla med papir bare for å dempe høylytte plask. Det kommer jo helt klart an på hvor man er og hvem som befinner seg i nærheten. Det er jo ikke alltid man gidder å bry seg, men tror poenget kommer frem. Det er best å sitte på eget dass uten forstyrrelser fra ømfintlige ører på den andre siden av døren.

 

Senga er vel så bra den også, men badet mitt er det jeg savner mest når jeg er borte.

 

some_text

Klø seg i øret med q-tips:

 

Joda, dette har fått tildelt et eget innlegg for noen år siden, men tenkte likevel at det måtte nevnes på nytt. Siden hvem liker vel egentlig ikke å klø seg i øret med q-tips? Det føles jo helt fantastisk godt! Hvorfor det kan jeg ikke svare på, siden jeg ikke er noen spesialist innen faget, men teorien er ikke så viktig når man oppnår nytelse eller hva? Hvem gidder vel å bry seg om hvordan en orgasme fungerer så lenge det føles godt, ikke sant?

 

Sove i rent sengetøy:

 

Aaah... Hvem liker vel ikke lukten og følelsen av rent sengetøy? Det ironiske er at siden jeg er mann og da automatisk er sløv til å gjøre rent sånn generelt her hjemme, og som følger egentlig ikke opplever dette ofte nok. Egentlig er det jævla dumt, men det er jo min egen feil helt klart. Spesielt når man ikke forventer overnattingsbesøk eller noe. Men sånn er det å være mann, vi er skapt til å være late og slike ting er mest egnet på kvinners naturlige evne til å rydde og holde stell i hjemmet. Dessuten er det faktisk slitsomt å re opp senga. Mest sannsynlig fordi jeg aldri har hatt noen særlig teknikk på hvordan man mest effektivt utfører jobben. Jeg knoter det til og ender i stedet opp med å klatre inn i selve dynetrekket med dyna på slep. Jada, jeg er håpløs... Alltid rom for forbedringer får man si...

 

Min fingerspitzengefühl derimot er ment på en helt annen type fin og skånsom koordinasjon som tastaturskriving og intime stimuleringer av kvinnelige reproduksjonorganer av både den interne og eksterne varianten.

 

Men det som skal sies er at når man først har fått ut finger'n og skifta på senga så er det en utenomjordisk eufori å legge seg å sove den kvelden.

 

Det å klø seg når det virkelig klør:

 

Spesielt på denne tiden av året er det lett å få tørr hud som klør noe inn i helvete. Dessverre for min del med andre ord. Når det er sagt, så er det å faktisk klø skikkelig når det klør, en ekstrem god og avslappende følelse som er vanskelig å sette opp mot andre ting. Personlig så har jeg en pensjonert hårbørste jeg bruker til å klø meg med når det virkelig trengs. Og det er fantastisk!

Det er uvisst, men da jeg var liten så fikk jeg høre at myggstikk o.l. skulle man ikke klø på, fordi det gjorde det bare verre. Om det faktisk er sant eller ikke har jeg fortsatt ikke kommet til bunns i, men hvem bryr seg når det er så deilig å klø som bare juling!?

Med mindre det er snakk om klamydia, siden det er en annen type kløe, men samma det.

 

Ting som irriterer: Nyttårsforsetter:

I utgangspunktet så skulle planer man legger for nyåret være noe positivt. Alle vil jo egentlig starte et nytt år med blanke ark og fargestifter tel. Derfor velger mange å lage seg nyttårsforsett. Problemet med slike nyttårsforsett er at de omtrent alltid blir funnet på noen dager før nyttårsaften med digre planer om å totalforeandre livet sitt en ukes tid senere. Slutte å røyke, kutte ut alt usunt og gå ned tredve kilo, bli flinkere til ditt og datt osv osv....

 

Det som i stedet skjer er at man kanskje er flink noen dager, så sklir man ut og går tilbake til den vanlige late hverdagen igjen.

Nå vil jeg ikke demoralisere folk til å prøve å forbedre hverdagen sin eller kutte ut uvaner, men det jeg mener er at skal man f.eks. Slutte med tobakk, så må man bestemme seg her og nå for at, slutter jeg! Ikke at dette er den siste siggen, eller siste tipakningen ...

Feitinger som har store planer om å kutte ned flere titalls kilo kan heller ikke tenke sånn at om tre uker nå så skal jeg begynne. Da ender det opp i stedet for å bli en slags nedtelling til dommedag som tar bort fokuset og derfor ikke blir at «nå er det X mange dager igjen til jeg skal bli flinkere» men derimot heller blir «sukk.... nå er det kun X-antall dager å kose seg igjen på...»

 

Nyttårsforsetter er ment å være enkle grep man kan ta fatt i. Helt klart at nyåret er en god begrunnelse til å endre ting, men når det er snakk om en helomvending av hverdagen så er det lite gjennomtenkt.

 

Folk må begynne å innse at skal man stille store krav til seg selv så må man kutte ut nå! Ikke i morgen. Ikke neste uke, men i dag! Har du enda en halv eske snus igjen? Kast den idiot! Ikke kos deg selv med den for å tørke dine egne tårer over at nå er det snart over...

Fremtidlige planer er flotte på papiret vel å merke, men det er faktisk sjelden at planene blir fullførte slik man hadde tenkt. Jeg presterte å gå opp to(!) beltestørrelser i sommer, noe som fikk meg til å tenke at nå er det nok! Derfor kaste jeg meg rundt og kom i gang, og vips 6 uker senere, var det tilbake til det normale og faktisk vell så det! Nesten ned tre beltestørrelser. Man får det til om man vil, og da mener jeg at man bare kaster seg rundt og gjøre det uten å legge planer på hvordan man skal gjøre det senere.

 

Men når det er sagt, så er ikke nyttårsforsett så ille når det er snakk om veldig små, rimelige og lite krevende tiltak. Småtteri man vil endre kan ikke sammenlignes med totale forandringer og andre vanskapte og ekstravagante planer mange setter seg. At det er noe her og der man kan prøve å forbedre seg på, eller bli flinkere til. Jeg f.eks. burde absolutt bli mye flinkere til å skrive igjen. Både på blogg og andre ting. Merk at altså at jeg sier burde, og ikke skal. Mest sannsynlig så kommer det ikke til å bli særlige endringer, og derfor har jeg ikke nyttårsforsett.

 


Nå sier jeg heller ikke at idioter som er feite, røyker eller snuser ikke bør kutte det ut heller, jeg prøver bare å si at det må gjøres under andre omstendigheter. Nyttårsforsetter er bare planer man tenker man vil gjøre, men som aldri blir fullført. Alle vet innerst inne hvilke konsekvenser sine uvaner har, og derfor tenker at nå over nyttår skal alt bli bedre. Alle andre gjør jo det samme også, så hvorfor skal ikke jeg gjøre det samme? Godt spørsmål, men man ender bare opp med å pisse i buksa for å holde seg varm.

Noe helt tilfeldig som er bra: Julaften:

 

Diviate to contemplate, this audio opiate:

Mr Weebl & Right Said Fred - You're the Best Thing About Christmas 

Ting som irriterer: Stort og smått i hverdagen, Del 12:

Eggeskall i stekepannen:

 

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for egg. Og lager meg ofte speilegg/omelett. Det mest irriterende av det er når det nesten alltid havner en eller annen bit av eggeskallet ned i stekepannen. Ekstra ille er det når det skal være så jævla vanskelig å få det ut også! Argh... Skjønner egentlig ikke at det er mulig, men hver bidige gang jeg prøver å fiske det opp med stekespaden så havner det likevel oppi igjen. Gang på gang... Det ender til slutt opp med at jeg må stappe fingrene nedi og brenne bort fingeravtrykket for å få det ut igjen...

 

Røykvarslere som piper:

 

Jada, jeg vet at det er bare å skifte nytt batteri, men er det virkelig nødvendig at røykvarslerne må oppføre seg som klissete barn som griner høylytt etter puppen til moren sin? Pipe hvert femte minutt for å sprenger trommehinnene mine! Jeg hørte det første gang, okay?

 

Folk som lager "trompetlyd" når de snyter seg:

 

Hvorfor og hvordan det vi skal frem til hver. Greit nok at folk snyter seg, men hvorfor må man lage sånn irriterende lyd? Og hvordan i svarte får de det til? Selv om jeg hadde prøvd resten av livet mitt så hadde jeg aldri klart å få det til. Folk bør begynne å bli litt mer diskré, spesielt når man er i full offentlighet. Å snyte seg er noe man prøver å gjøre litt i det skjulte fordi det er overraskende nok noe folk egentlig ikke vil høre at andre driver med. Skal man begynne å fise når man står i køa på butikken også eller?

 

Plastikken på DVD/BD:

 

Hver og en liten stakkar har nok opplevd hvor jævla vanskelig det skal være å få av den plastikken rundt DVD/BD-esken. Hvorfor i svarte må man finne frem verdens skarpeste kniv bare for å åpne den? Er den tyverisikret? Eller er den kun ment for å irritere meg? I så fall så har de lyktes.

Det har heldigvis blitt lettere med årene fordi enkelte produsenter har begynt å ha en sånn ting man kan trekke i for å få åpnet den. Det er jaggu på tide og jeg skjønner ikke at det måtte ta rundt 15 år før noen tok til vettet...

 

Mer random bullshit i hverdagen, sjekk

Del 1, Del 2, Del 3, Del 4, Del 5, Del 6, Del 7, Del 8, Del 9, Del 10, og Del 11.

Noe til ettertanke: Politiuniform til barn:

 

Så jeg tittet gjennom julekatalogen fra Extra Leker under et dobesøk i dag. Noe fanget blikket mitt ganske kjapt og det var en annonse for en såkalt politiuniform til barn. Og da et komplett sett med skjorte, bukse, caps og belte. Inkludert en egen annonse for en politijakke. Hva er egentlig så galt med dette? Jo, det har seg slik at i følge straffeloven så heter det at:

 

§ 165. Misbruk av offentlig uniform, kjennetegn eller tittel mv.

 

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som

a) ved uhjemlet bruk av uniform eller på annen måte offentlig utgir seg for å ha offentlig myndighet på en slik måte at det er egnet til å skape uleilighet for noen eller svekke tilliten til den offentlige myndigheten,

b) uhjemlet bruker et norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe som lett kan forveksles med slike, eller

c) uhjemlet offentlig eller i rettsstridig øyemed bruker norsk eller utenlandsk offentlig tittel.

 

Det jeg sikter til her er selvfølgelig punkt a. Så hvorfor gjelder ikke denne regelen for barn? Har de plutselig lov til å løpe rundt i noe som er forvekslende lik politiets egen offisielle uniform? Jada, jeg vet at det er snakk om uskyldig lek og ingen kommer til å tro at det er snakk om en ekte politibetjent, men det forandrer ikke på at dette er bullshit!

 

Hva blir det neste? Skal barn få rane en bank med finlandshette og lekevåpen bare fordi man leker røver også? Nei vettu meg hva! Alle forbrytelser bør slås ned på lik linje enten man er barn eller voksen!

 

Snørrungene bør bli tatt hånd av barnevernet og foreldrene burde bures inne for medvirkning til en kriminell handling om de kjøper dette til sine barn. Rett skal være rett!

Ting som irriterer: Lystløgnere

Noe av det mest diaré-fremkallende jeg vet om er folk som lyver om alt og ingenting. Og da mener jeg ikke sånn at man drar en hvit løgn nå og da, eller det å lyve om noe som en åpenbart er ment som en uskyldig spøk.

Men konstant lyver om absolutt alt, gjerne ofte uten noen særlig grunn. Det kan da gjerne være alt fra å regelrett snakke fullstendig usant, eller det å overdrive og pynte til det ekstreme på ting i et forsøk på å imponere andre.

 

Det kan være alt mellom himmel og jord. Men bare for å ta et enkelt lite eksempel. En person har vært og trent styrke en halvtimes tid på et treningsstudio. Men i stedet for å fortelle det, så får man høre at vedkommende var oppe klokken fem på morgenen og løp i tre kvarter før han/hun dro og trente styrke i tre timer non-stop etterpå. Dette er forøvrig ikke en quote fra noen, men en et random eksempel jeg fant på nå. Dere skjønner uansett poenget.

 

Så hva er egentlig grunnen til å fortelle bullshit som dette? Hvor kommer den jævla trangen til å overdrive slik for å prøve å gjøre andre imponert? Det som attpåtil gjør det ekstra ille med slike folk er at det er håpløst å prøve å motsi dem. Uansett om jeg vet det de sier er bullshit, eller det at jeg faktisk kan motbevise dem. La oss si at i dette eksempelet på treningsstudioet var at en annen bekjent av meg var på samme treningsstudio på samme tid, og kunne fortelle at det overhodet ikke var sant. Man snakker likevel for døve ører, og den andre ender i stedet opp med å prøve å ro seg i land, bli sint eller aggressiv.

 

Det er også svært vanlig at slike folk begynner å dikte opp ting når noen faktisk motsier dem også. «Det har vært forsket mye på det der, så X er ikke noe bedre enn Y.» Akkurat, og hvor kommer denne "forskingen" fra? Jo, tatt rett ut ræva til slike lystløgnere som åpenbart ikke takler å være noe dårligere enn andre.

«Jeg kjøpte en ny jakke i dag, og den kostet 4000 kr.» Selv om sannheten egentlig er at den knapt kostet 700 spenn. Hvorfor i helvete er en så diger lidelse å bare fortelle det som det er? Man oppnår ikke å imponere noen andre enn en selv, og ender i stedet opp med å fremstille seg selv som en fatal taper som febrilsk prøver å forbedre den allerede skakkjørte selvtilliten sin. 99% vet faktisk at vedkommende bare snakker piss, men som sagt, ingen gidder, eller tar seg bryet å prøve å snakke i mot. Det gjør man bare én gang, fordi man skjønner tvert at dette er snakk om en lystløgner som må være bedre enn alle andre. Prøver man flere ganger, blir det drittslenging, aggressiv holdning og amperhet.


Greit nok at mange sliter med dårlig selvtillit. Jeg klager ikke på det, men problemet er at når folk må lyge seg til selvtillit så står man ovenfor et reelt problem. Hva er så ille med å faktisk prøve å forbedre og jobbe med det man sliter med? Syns man at man har stygt hår? Prøv en ny frisyre. Er man overvektig? Endre kosthold og begynn å trene. Syns selv at man er stygg eller lite tiltrekkende? Prøv å endre stil, sminke, klær whatever. Verre er det faktisk ikke. Det er ikke noe hokus pokus, men det krever vilje og tid.

Jeg sier ikke at det er som å skru på en bryter eller at det er gjort over natten, men om man faktisk virkelig går inn for å forbedre synet på seg selv, så er det meste mulig. Snakk med en psykolog for å få gode råd og en dytt ryggen er en god begynnelse. I verste fall så er det ikke så ekstremt tabu i dag å ta plastisk operasjon om det er noe kroppslig, som f.eks. at man har diger nese eller sette inn brystimplantat osv. Om det er det som må til, så er jo det positivt for den det gjelder. Så jeg klager ikke over det.

 


Kort oppsummert; det å lyge på seg selvtillit er aldri noen løsning. Det er bare en kortvarig affære som ikke imponerer noen. I stedet blir man bare en idiot. Sliter man med noe, så kom til bunns i hva som faktisk er problemet, og gjør noe med det.

Ting som irriterer: Folk som pynter juletreet i november:

Hvorfor har folk pyntet til jul allerede? Det er fortsatt november! Og for ikke å snakke om at jula starter ikke før rundt den 22 desember. Facebook er infisert av folk som spyr ut bilder av ferdigpyntede juletrær og bullshit rundt om i leilighetene sine. Det er jo alt for tidlig! Spesielt det å pynte juletreet... Det er noe man gjør lillejulaften! Hva er gleden med jul når folk sløser den bort en måned før den i det hele tatt har begynt? Greit, det er bare jul én gang i året, men det forandrer ikke på at det ødelegger mye av poenget med jul når man er så jævla tidlig ute...

Det var det! Får vel bare si god påske siden folk liker å være ute i tide.

Noe helt tilfeldig som er bra: Piercinger har blitt en uting:


I dag er jeg i godt humør, og derfor tenkte jeg at jenter fortjente litt ros for en gangs skyld. Noe av det absolutt verste jeg vet er piercinger. Og da spesielt i munnregionen. Tunga er det absolutt verste av alt! Men det som må trekkes frem positivt her er at i per i dag så har piercinger blitt en uting og det begynner å bli svært uvanlig til og med!

Sånn ca fra 2005 til 2010 så hadde omtrent hver jævla norske jente piercinger på ufyselige steder og det så mer ut som at 90% hadde skuddskader i hele trynet! Heldigvis viste det seg bare å være en motegreie. Selv om det tok ekstremt lenge å bli kvitt det. Jeg trodde seriøst at det var en tapt kamp. Og dette var i aller høyeste grad kun norske jenter som mishandlet seg selv med.

 

Som som jeg sa; piercinger er virkelig på vei ut og nå virker det som at de fleste har innsett at piercinger er for 70-talls punkere og panserlesber. Så en stående applaus til dere! Jagge på tide sier jeg bare! Men bedre sent enn aldri! Tommelen opp!

Ting som irriterer: Facebook, Del 2.

Det begynner å bli en form for hakk i plata dette med Facebook. Jeg har skrevet om det flere ganger tidligere, og hadde også et eget innlegg om hva som er problemet med det helt tilbake i 2009.

 

Det som dessverre har skjedd siden den gang er at Facebook bare har utviklet seg i en enda verre retning i det siste. Spesielt kanskje fordi man blir eldre, og det at venner og gamle kjente stifter familie, gifter seg eller får barn. Ikke det at jeg skal legge meg borti hva folk velger å gjøre, og at de gifter seg eller kjører i grøfta eller hva de føler å tilbringe tiden sin på. Det er jo litt positivt på sin måte også. Men alle medaljer har en bakside. Og i dette tilfellet er det all den bullshiten som blir poset på Facebook angående slike ting.

 

Det som topper verstinglista er såkalte "gravidbilder". Og da mener jeg alt fra ultralyd-bilder og idiotiske magebilder tatt på badet. Og disse magebildene blir ikke uvant oppdatert hver eneste uke gjennom hele svangerskapet attpåtil. Uke 12! Uke 13! Uke 14! Uke hold kjeft!

 

Det fins ikke noen i hele verdensrommet som virkelig bryr seg om dette, med mindre det er en selv eller kjæresten. Likevel skal jenter skrive "fina" på alle bildene likevel. Selv om de faktisk irriterer seg halvt ihjel av hele dritten. Jada, jeg er nok ikke alene om å bli fortalt det der. Det er faktisk noen av det aller vanligste folk syter over når det kommer til Facebook. Kontinuerlige statusoppdateringen som ingen bryr seg om, eller mangfoldige gravidbilder.

 


Noe annet som også har blitt et stadig økende problem er at man trykker "liker" på bilder og lenker fra copycat-sider som artige.no og annen wannabe-shit som har forpestet nettet spesielt det siste året. Jeg trodde hele poenget med Facebook i utgangspunktet var at det var ment for at folk skulle få tatt opp kontakten med skolevenner og andre familiemedlemmer, og ikke et sted hvor man kan spamme folk til døde.

Så hvorfor i helvete skal man da få "morsomme bilde" stappet ned i halsen av alle man kjenner? Hva er egentlig vitsen med å poste sånt? Hva er det man egentlig prøver å oppnå?! Hvilken betydning har det for andre? Hvorfor i svarte skal kjæresten til onkelen til tannlegen til vaktmesterens exkone bry seg ett sekund om hvilke meningsløse og patetiske bilder folk spyr ut av seg tre ganger hvert tolvte sekund? Hadde dette skjedd en sjelden gang når det virkelig var noe eksemplarisk så hadde det vært helt greit. At man kommer over noe vittig som andre kanskje kan le litt av også. Slik det var for noen år siden.

Men nå poster omtrent alle sammen flere titalls bilder på noen dager. Eller gjerne på samme dag også bare for å gjøre smerten enda verre. Hvorfor så mye rop etter oppmerksomhet og trang til å fremheve seg selv?!

Jeg har sagt det tidligere og jeg sier det igjen... Om folk har en så vanvittig trang etter å få eksponere seg, få tilbakemeldinger eller oppmerksomhet, så dra til en psykolog og skvis ut all bullshiten til dem. De bryr seg egentlig ikke hva du forteller de heller, men siden det er deres jobb å høre på andres mas og problemer, så er det jo utmerket. Da slipper alle oss andre å høre på sånt, fordi vi har ikke valgt et slik yrke frivillig.

 

Det som faktisk er uungåelig her er at ingen trenger å hverken lese eller bli oversvømt at latterlige lenker og bilder på Facebook. Man kan blokkere folk man ikke vil ha oppdateringer fra. Det er jo kjempeflott, siden da kan man luke ut idiotiske folk som drukner folk i dritt ingen har interesse av. Men den desperate og endeløse jakten på oppmerksomhet fra slike folk er nok dessverre kommet for å bli. Og verre blir det nok også. Så det er kanskje ingen overraskelse at jeg blokkerer slike folk i massevis. Men hva er problemet da? Vel, det er litt stusselig å måtte innrømme det, men jeg har knapt folk igjen på newsfeeden min, fordi alle oppfører seg som små barn som skrikende må gå tomhendt hjem fra en leketøysbutikk. Jeg driter tre meter i konsistensen på avføringen til den stygge og klissete babyen din eller tre hundre baderomsbilder tatt i forskjellige vinkler for å fremheve magen din. Så vennligst slutt med det, og verden blir et bedre sted for oss alle mann.

 
Bare for å nevne noe teit til slutt. Jeg postet faktisk en YouTube-link til Gangnam Style flere måneder før noen i det hele tatt hadde noen aning om at det skulle ende opp som det verdensfenomenet som det skulle bli. Absolutt ingen brydde seg og jeg fikk null respons. Det er kanskje ikke så rart, fordi det er jo det jeg skriver her. At ingen bryr seg egentlig om hva folk poster linker til. Og se hva som skjedde 3 måneder senere? Gangnam style var over absolutt alt og Facebook rant over med linker til den samme videoen! Og det hadde tatt av uten sidestykke! Ikke at det betyr noe. Men jeg burde nok egentlig ta på meg et skjerf, en Ralph Lauren-genser og et par idiotiske briller og si; «Hipster-Jørgen», I liked Gangnam Style before it was cool!

Dessuten heter det oppan, og ikke oppa.

Ting som irriterer: Folk som spontant endrer avtaler:

Noe som får meg til å vurdere å legge meg inn på akutt psykiatrisk avdeling er folk som endrer avtaler av ulike grunner. Da tenker jeg altså ikke på i ekstreme tilfeller som det skjer en ulykke eller andre dramatiske ting.

Det jeg tenker på her er folk som endrer planer spontant der og da på avtaler som gjerne er gjort flere dager før det faktisk hendelsesforløpet.

 

Jeg var ute på byen torsdag denne uken for å ta noen glass med et par venninner. Og siden det ikke går noen nattbuss på torsdager ble jeg lovet å få sove over hos en av dem. Det var jo greit, siden da slapp jeg å bruke halve nasjonalbudsjettet på taxi. Alt virket normalt helt til baren stengte rundt 02:30. Da fikk denne kvinnen for seg at hun og de andre skulle dra på nachspiel på andre siden av verdensrommet. Jeg hater nachspiel og forakter alt som involverer sånt. Først prøvde jeg å overtale henne om at vi hadde en avtale og at det var idiotisk å drite i avtalen vår. Utrolig nok klarte jeg faktisk å snakke fornuft i henne, men like etterpå da vi kom ut fikk en annen venninne overtalt henne til å bli med likevel. Så stakk de bokstavelig talt av og jeg ble stående igjen som en idiot.

 

Heldigvis fikk jeg faren min til å hente meg slik at jeg slapp å punge ut for en taxi som jeg mest sannsynligvis måtte vente i timesvis på også. Så jeg slapp med skrekken der. Likevel, det er egentlig ikke poenget.

Poenget er at man kan ikke bare endre planer på den måten! Hva faen er dette? Darth Vader? "I'm altering the deal. Pray I don't alter it any further."

 

Som jeg skrev øverst her så er det greit om man faktisk endre litt på planene. Bussen forsinket eller noe, slik at man kommer noen minutter for sent f.eks. Men det å endre planene spontant av idiotiske og egoistiske grunner blir som å voldta meg med brekkjern bare for moroskyld.

 

Og bare for å gjøre saken enda verre var at dagen etter fikk jeg en sms hvor spørsmålet var om jeg var sint på henne. Der og da var jeg faktisk ikke det, men jeg fortalte henne at jeg ble litt småirritert den kvelden og at jeg syns det var innmari teit å gjøre det. Mente hun burde prøve sette seg inn i min situasjon og hvordan ville hun oppfattet det med om det var henne det gjaldt. Og avsluttet med at; "det skjønner du vel?" Hva skjedde så? Hun svarte ikke i det hele tatt og jeg har ikke hørt en jævla ting fra henne etter det. Så ja, hun ble vel sur på meg fordi jeg mente det var unødvendig og respektløs å bare ditche meg på den måten. Og ja, som følgende av det så ble jeg faktisk sur på ordentlig og her er utfallet av det.

Nå er det vel bare å ligge lavt og la ting ebbe ut av seg selv. Nok sirkus for denne gang.

Ting som irriterer: Folk som smiler kliss likt på alle bilder:

Noe som er ubeskrivelig creepy er folk som både ser og smiler kliss likt på absolutt alle bilder! Alle som en har garantert minst én slik person i vennlista på Facebook hvor dette er tilfellet. Om ikke flere. Og seriøst, det gir meg mareritt og hver natt blir jeg revet ut av søvn til eget oppkast og smerteskrik.

 

Det er ille nok når noen drar en "pose" som er lik på alle bilder, men det er tredve trillioner millioner ganger verre når det er snakk om samme smil på alle bildene! Argh, jeg kjenner at hårene på ryggen min reiser seg allerede! Bare tanken gjør meg kvalm og jeg får mest lyst til å løpe skrikende ut døren og kaste meg foran en diger anleggsmaskin.

 

Så hva er egentlig problemet? Hvordan er det fysisk mulig at de folka dette gjelder ikke legger merke til det selv? Jenter har ofte flere hundre bilder på Facebook, og da må man da for inn i hampen se at man at man drar det samme ufyselige smilet på hvert jævla bilde?! Faen ikke rart folk ender opp som heroinmisbrukere når folk ikke klarer å innse dette selv.

 

Ingen tvinger meg til å se bildene sier du? Joda, det stemmer forsåvidt, men nå har det seg sånn at de aller aller fleste har tittet gjennom bildene til de man har i vennelista si. Sånn i grove trekk hvertfall. Og da er det ikke rart at man legger merke til sånt. Heldigvis blokkerer jeg newsfeed'en fra sånne slik at jeg slipper å få se de avskrekkende smilebildene i all fremtid. Det burde forresten alle andre gjøre også. Eventuelt informere vedkommende om at det ikke er Halloween hver jævla dag.

 

Så her er et eksempel for your visual pleasure. Nei, ikke noe smilebilde, fordi dette er ille nok og ikke fult like demonisk. Forøvrig må jeg beklage om dette gir deg insomnia for all fremtid.

 

some_text

Noe til ettertanke: Barnevogner:

 

Bare en kjapp liten ting som man kan tenke litt over.

 

Et velkjent uttrykk sier at "På hjul er du kjørende". Det gjelder da i hovedsak at syklister ikke har noe på fortauene å gjøre og egentlig skal kjøre i veibanen. Selv om alle unntatt syklister selv mener at de ikke har noe å gjøre der.  

Det er dog ingen spesifikke regler på akkurat dette, men det er viktig at man faktisk tar hensyn til gående mennesker og man skal passere dem i en forsvarlig fart og med god avstand. Noe som ikke alltid er like lett om gangveien er smal og man blir derfor et hinder.

 

Så dukker spørsmålet opp, hva faen gjør da idioter med overdimensjonerte barnevogner på fortauene da?! Barnevogner er alltid et hinder for folk som går og har derfor teoretisk sett ingenting å gjøre på fortau og gangveier. Kom dere ut i veibanen dere også som alle andre på hjul egentlig burde!

 

Ting som irriterer: Folk som kun snakker om seg og sitt:

Først må det bare nevnes at dette er nok et "bestillingsinnlegg" fra ei veldig god venninne av meg. Ikke ulikt dette innlegget altså. Alltid bra med litt inspirasjon. Uansett, det som må tas opp i dag er i aller høyeste grad relevant for meg personlig også, så da var det ikke særlig overraskende at jeg måtte skrive noe om det.

 

Har du noen gang opplevd at enkelte individer kun snakker om seg selv og sine egne saker? Det har du nok garantert gjort, med mindre du er en av dem som gjør det selv så klart. Er tilfellet slik, så har du bare sett deg blind på din egen selvopptatthet... Applaus til deg...

 

Tilbake til poenget. Noen mennesker har det for seg at de kun snakker om seg selv og egne interesser. Faktisk så har dette blitt et særdeles stort problem med årene. Kanskje fordi folk har blitt mer egoistiske og konkurranseinstinktet virkelig har satt seg i høygir. Problemet med dette er at jeg føler for å skrike høyt inn i en pute av ren frustrasjon! Hvorfor er det egentlig sånn?! Hva kommer det egentlig av at noen er så jævla selvopptatte og høy på seg selv at de ikke gidder å bry seg om hva andre driver med eller har å si?

Typiske tilfeller av dette er om du møter noen du kjenner, så får man et kjapt spørsmål om hvordan det går, så er det rett over til å prate meg til døde om seg selv. Og bare for å gjøre saken enda verre så er det ofte høylytt skryt om seg selv og kun dritt om alle andre.

Det virker altså som om personen kun spør om hvordan det går av "høflighet" og vanlig folkeskikk for så å drite i resten etterpå.

 

Om jeg prøver å fortelle noe, så kan det forekomme at den andre personen avbryter meg og skyter inn noe. Det er helt greit og normalt så lenge det faktisk er vesentlig for temaet vi snakker om. Dessverre i situasjoner hvor man snakker med en sånn "selvprater" så er det da kun for å fortelle noe om "meg og meg og jeg, også meg vettu...!" What the flipping heck har det med saken å gjøre?! Hvorfor i svarte er noen folk sånn? Er det virkelig så ekstremt viktig å poengtere kun det som opptar deg i alle situasjoner? Bare la oss tenke frem en helt generell og reell situasjon. Jeg prøver å prate om f.eks. politikk. Plutselig ut av ingenting kommer den andre og avbryter meg for å snakke dritt om exkjæresten sin. Hallo?! Akkurat, og dette er vesentlig for teamet på hvilken måte igjen? Hvor var du da de delte ut hjerner egentlig?!

Forresten det å skryte av deg selv gjør deg ikke til det du påstår du er heller. Du er bare en en idiot som alle andre egentlig ikke tåler trynet på. Hva med å stå i en garasje for så å prøve og overbevise alle andre om at man er en bil? Stort bedre er det ikke å kun snakke dritt om alle andre heller. Du blir faktisk ikke overleget bedre enn noen av de andre av den grunn, tvert i mot. Jeg har også opplevd at personer prater bullshit eller tar feil om ting de overhodet ikke har peiling på eller dikter opp ting for å stille seg selv i et bedre lys, for så å påstå at jeg tar feil! Ja riktig, så alt du trykker ut av deg er alltid rett og du vet bedre enn alle andre uansett hva det er snakk om... Hva med å ha det som vane å trekke ned etter deg neste gang du trykker dritt ut av deg selv?

 

 

Hvorfor er det egentlig så vanskelig å være ydmyk, involvere seg eller vise interesse for hva andre driver med? Når andre gjør det mot deg så skulle det være en selvfølge at du gjorde det tilbake også? Beklageligvis så er det ikke alltid sånn. Før noen sier at jeg prøver å skjære alle over en kam så må jeg si at dette på ingen måte gjelder alle andre. Jeg skrev kanskje i begynnelsen at det har blitt et stort problem i dag. Det er fortsatt tilfellet fordi det har blitt langt verre enn det var før. Heldigvis er det fortsatt ikke særlig mange som er slik, men én er fortsatt én for mye.

 

Så hvem liker egentlig å høre på alt det andre har å si når det kun handler om dem selv? Det kan ikke være særlig mange. Før noen misforstår så sier jeg ikke at det er galt å snakke om seg selv eller fortelle noe de har opplevd. Grensa går når det kun er det som teller i de søte små hodene deres. Hva får slike folk til å tro at alle andre gidder å høre på deres problemer, klaging, skryt og annen bullshit? Ikke bedre blir det av at slike folk alltid skal være midtpunkt, snakke høyest og forlange alle oppmerksomhet. Det er utrolig hvor mye noen kan snakke om et lite tema som noe så dumt som hva de spiste til middag og hvor flink du var på trening i går. Har du vært på ferie sier du? Hyggelig, greit å høre hvordan det var. Det betyr likevel ikke at jeg gidder å høre om det i flere timer. Hva om jeg har lyst til å si noe som ikke angår deg personlig men som faktisk er noe jeg er opptatt av? Det er kanskje ikke like viktig det, fordi jeg blir bare druknet i den selvopptatte praten til andre. Om noen skal fortelle om seg selv så må man innse at man må lære seg å lytte tilbake også. Om folk har trangen til kun å fortelle om seg selv, egne problemer og skryt. Dra til en psykolog. De er gode lyttere som bare jatter med. Midt i blinken!

 

Ofte har jeg ønsket jeg at jeg kunne snakke et helt fremmed språk fordi de har mest sannsynlig gode nok adjektiver til og faktisk beskrive hvor plagsomt dette er. Jeg er på ingen måte alene om å føle det slik heller. Greit nok, det er ikke bra å prate dritt om enkeltindivider bak deres rygg, men det er ikke til å unngå når det gjelder bedrevitere som kun snakker om seg selv. Jeg har faktisk hørt andre klage på akkurat det samme utallige ganger. Så enda godt at det er flere som legger merke til dette.

Om noen i det hele tatt leser dette og er uenig i det jeg skriver så liker du garantert ikke meg. Greit, da er det sagt, men da kan jeg opplyse deg om at jeg og alle andre ikke liker deg heller.

Ting som irriterer: Folk sier usunn mat er billigere enn sunn mat:

Det har vært mye debatt rundt fedme i media i det siste. I hovedsak Kari Jaquesson og Jørgen Foss. Hvor Jaquesson vant på en one-hit knockout forresten.

Senest i dag morges leste jeg en artikkel på adressa.no om at folk heller velger usunn mat fordi det er billigere. Det er kanskje lett å si at saken er slik. Men det som skurrer her er at det er snakk om mat på kiosker og bensinstasjoner o.l. Selvfølgelig er en pølse da billigere enn "sunn" mat! Men hvilken rolle spiller det?! Fellesbetegnelsen for feitinger er at de nettopp spiser junk food fra kiosker og McDonalds! Ikke fra fruktdisken på Rema! Hvor mange feitinger står hjemme på kjøkkenet og lager seg sunn middag hver dag? Om noen faktisk lager seg middag hjemme så er det bare med kjøttdeig, pasta, ris og andre karbohyratbomber uansett. Idioter, det er faen ikke rart dere ikke ser ut som dere gjør! Folk har bare blitt innmari kresen i matveien og da ender man opp slik at ikke tror man gjør. "Det er det på innsiden som teller". Ja, du kan jo prøve å overbevise Schrödingers katt om det samme...


Da jeg var liten så fikk vi servert et variert og en god gammeldags norsk middag. I dag lager alle "festmiddag" hver jævla dag. Vi hadde "lørdagsmiddag", som da kanskje var pizza eller noe annet spesielt. Sånn er det absolutt ikke i dag. Nå er det karbohydrathelvete av noen middager folk lager hver dag!  

 

Det er faktisk enda billigere om du får slept den overvektige kroppen din hjem for å smøre deg noen knekkebrød enn å spise ute. Men hvem gidder vel det når man heller kan kjøpe seg en overpriset og overlesset hamburger(som forøvrig ikke ser ut slik som på bildene) som man kan skru trynet ned i uten så mye som å løfte en finger før man får det servert på sølvfat. Og bare for å legge kirsebæret på toppen iskremen så kjøper man Cola Zero i tillegg i håp om at man skal være sunn. Det blir som å pusse tennene sine med kaviar, nemlig i den form at det ikke gir noen mening i det hele tatt!

 

Hvordan kan folk egentlig si at usunn mat er billigere når man konstant inhalerer biff med bearnaise flere ganger i uka på Egon? Det at man sløser bort så mye penger på mat i uka er allerede et tegn på at man burde blitt avskåret fra samfunnet og blitt plassert i en zoo. Ta dere en tur på en hvilken som helst vanlig matforretning og sjekk rundt på priser i hyllene på sunn mat. Nei, jøss... Er det billigere å lag sunn mat hjemme enn å handle på Burger King? Ja, det er det faktisk. Problemet er at istedet for å forbrenne fett så er folk opptatte med å forbrenne hjernecellene sine på latskap og usunne livsstiler i stedet.

 
Det var et bilde som florerte på Facebook for en liten tid tilbake. Det hadde et flott budskap å meddele: Cars run on gas and money. Bikes runs on fat and are free. (Quote ikke hundre prosent korrekt, men poenget kommer frem). Når folk er for late og kjører bil til jobb og skole i stedet for å f.eks. sykle så har man en enda mindre grunn til å klage på at alt som er sunt er dyrere. Folk ser seg blind på egen dumskap og som jeg har skrevet tidligere og dytter skylda over på andre. Det er kun deg selv som har skylda! Det dukket opp noen få hatmeldinger og sinte svar på debatten etter Kari Jaquessons artikler. Mente hun burde holde kjeft fordi de gikk på medisiner og hadde problemer med stoffskiftet og sånne greier. Greit, da er det sagt, men det forandrer ingen jævla ting! Det som fortsatt er problemet er at man må ha en livsstil ut i fra det man har fått tildelt. Går du på medisiner som gjør deg at du legger på deg fortere eller samme faen. Da er det bare å få ræva di ut døra og sette i gang med treninga og jobbe med deg selv ut i fra det! Man kan ikke skylda på medisiner når man fortsatt har den ene og fulle kontrollen over hva man dytter i seg og hvordan man bedriver dagene sånn ellers. Noen er heldige, andre er mindre heldige. Man må kanskje jobbe ekstra hardt om situasjonen er slik, og det er det folk ikke klarer å ta til seg. Det er fortsatt et regnestykke som skal gå opp. Kalori-inntak kontra kalorier forbrent. Det hjelper faktisk om man prøver. Hvorfor leste du egentlig dette når du heller burde vært ute enn å ligge i senga med laptopen på fanget?

 

Noe til ettertanke: Stort og smått i hverdagen:

Her er noen ting til ettertanke som får selv astrofysikere og rakettforskere til å klø seg i hodet:

 

Én dråpe er nok:

 

Dette er på en måte «slagordet» til Zalo. Spørsmålet som naturligvis nok dukker opp er hvem bruker egentlig kun én dråpe? Seriøst, jeg har aldri sett noen bruke kun én dråpe i hele mitt liv! Alle bare spruter en diger sprut i vannet. Spørs deg selv, gjør ikke du akkurat det samme? Hvorfor gjør vi egentlig det? Én dråpe er nok må være verdens minst nyttige slagord for et produkt når vi alle driter tre meter i det tydeligvis. På den andre siden har vel ingen undersøkt om én dråpe faktisk er godt nok til å vaske noe helt rent med.

 

Ting som lukter ille:

 

La oss si at du kommer inn på et dass rett etter noen har har produsert det verst tenkelig. Lukta henger igjen og oser utover hele rommet. Hvorfor har man egentlig da en trang etter å faktisk lukte? Dette er merkelig. Det er egentlig kun små barn som holder for nesen når de kommer over noe som lukter ille. Vi andre har en rar tendens til å lukte hele tiden. Om noen slepper en gigantisk varm og blaut fis i sofaen så folk lukte. Det er veldig merkelig, men jeg innrømmer gjerne at jeg gjør det samme. Hvorfor er uvisst.

 

Hans/hennes tap:

 

some_textDette er et utrykk man stadig hører fra folk. La meg forklare med noen enkle eksempler. En gutt og en jente er kjærester. Plutselig en søndag etter en fuktig kveld på byen får man vite at en av dem har vært utro og hatt seg med noen andre. Om f.eks. I dette tilfelle var gutten som var utro, så er sannsynligheten for at jenta kommer til å dumpe han dagen etter. Da sier gutten «hennes tap». Hvorfor i svarte er det hennes tap når hun dumper han? Hun hadde jo en jævla god grunn til å stikke. Hva er det som får gutten til å tro at han er en innmari god kjæreste når han er utro? Det er det latterligste jeg har hørt! Selvfølgelig er det han som sitter igjen med et tap. Han miste jo nettopp kjæresten sin for svarte!

Annet eksempel. Vi prøver å si det fra mitt ståsted. Jeg har en kjæreste som kun vil sitte på Facebook dagen lang og chatte med andre. Det er aldri noen lyst til å hverken finne på noe med meg eller vilje til å hjelpe til med husarbeid eller bare er frekk i kjeften konstant. Selvfølgelig kommer jeg til å dumpe henne ganske fort. «Hans tap». Akkurat, hvorfor er det mitt tap igjen? Hva tapte jeg? En kjæreste som er udugelig? Nettopp, jeg har alt å vinne på å dumpe henne. At hun skal tro at hun er så mye bedre enn andre jenter da er jo helt vilt. Poenget er at det er den som blir forlatt som sitter igjen som taperen. Sannheten er at det å påstå at den andre taper på dette er bare et fatalt forsøk på å berge egen stolthet eller verdighet. Slikke sine egne sår i et forsøk på forbedre den allerede dårlige selvtilliten som hun har skjult bak et tykt lag av sminke og arroganse.

Nei folkens, dette er ikke et tap, det er en vinn-vinn-situasjon for den som stikker. Taperen er den som sitter igjen. Sier det egentlig ikke seg selv?

Ting som irriterer: The Dark Knight Rises (Ingen spoilers):

Kort oppsummert så er The Dark Knight Rises mer som en Hollywood blockbuster disaster movie laget av Roland Emmerich, enn en dyp Batman-film av Christoffer Nolan. Hva faen?

Jeg fikk sterke vibber til Star Wars Episode I: The Phantom Menace da jeg så denne filmen. Noe som så actionfylt og spennende nok ut på traileren viste seg kun å være en suppe av overdrivelser og desperate forsøk på å overgå forgjengeren, noe som endte opp med å bryte forgjengerens «lover og regler» for realisme og troverdighet.

 

For å gjøre det enkelt. The Dark Knight Rises føles som at den er delt i to. Den første delen er bra. Det bygger seg bra opp mot et skikkelig klimaks og man føler seg desperat og hjelpeløs. Det funket overraskende godt. Men så kommer man inn i del to, som er «The Day After Tomorrow-delen». Totalt meningsløst og useriøst. Nå er ikke jeg noen stor Batman-fan i utgangspunktet, og har ikke særlig oversiktig over historiene i tegneseriene osv, men det er egentlig ikke så viktig. Hva som er viktig er at dette absolutt ikke funker i Nolan sitt Batman-univers.

 

«Det er jo bare en film» sier folk flest. Jada, det er klart. Men hva om Ringenes Herre-trilogien hadde endt opp med en invasjon fra verdensrommet i den siste filmen? Sikkert underholdene det også, men det hadde fucka opp hele mytologen rundt de første filmene (og bøkene). Og det er der Nolan feiler denne gangen. Der de to første filmene fungerte i høyeste grad ikke pga av en interessant historie, men også superskurker som i hovedsak var realistiske og troverdige. Litt Hollywood action får man servert, men hva annet kan man forvente. Det funket likevel.

 

The Dark Knight Rises derimot går en helt annen vei. Og det funker dessverre ikke. Dog en første halvdel som er spennende i seg selv, så havner den midt på treet. Waste of fucking time!

Ting som irriterer: Feitinger sier fedme er skapt av dagens samfunn:

Ok, jeg skulle egentlig skrive om noe annet, men jeg kom over denne artikkelen på Dagbladet.no, om mobbing av personer som lider av fedme. Det fortjener en spalteplass på den fantastiske bloggen min også. Ikke i form av hverken mobbing eller sympati, dog kun fakta. Noe som forøvirg gjelder alle de andre innleggene mine også. Er ikke det flott?

 

Så denne Jørgen Foss (Landsforeningen for overvektige) også kjent som Pitbull-Terje påstår at fedme er samfunnsskapt. Med andre ord, det er min og din sin skyld at folk blir overvektige og at politikerne må ta større grep for å forebygge det. Akkurat... Er det bare meg eller er det noe som skurrer her? Hvorfor faen er det samfunnsskapt at noen er late og har null kontroll på inntak av kalorier? Er det min skyld at dama di er for feit og lat til å bevege seg bort fra Facebooken sin til Burger King også kanskje?

 

Man kan gjerne si at dagens samfunn bidrar til en viss grad, fordi junk food og annen usunn mat er lett tilgjengelig i motsetning til før i tiden. Likevel, det endrer ikke på det faktum at det er en selv som tar valget med å entre en bensinstasjon for å kjøpe en pølse etter en lang dag på kontoret, før man så igjen drar hjem til stolen sin foran en pc. Da gjerne med noe litt ekstra kos som Cola og en pose med smågodt for å slappe av. Neste dag er det på'n igjen...

 



Det er en ond sirkel, men ingen tvinger noen til å leve usunt og i latskap. Det er noe man velger selv. Personlig så er jeg ekstremt lat selv, men jeg er kanskje en av de heldige som ikke legger på meg så innmari fort. Det betyr likevel ikke at jeg ikke legger på meg om jeg faktisk virkelig lever usunt over en periode. Noe som skjedde i fjor, hvor jeg endte opp med to bukser som ble for små og et belte som måtte åpnes et hakk. Jeg tok meg sammen og endra på matinntak og livsstil. Og gjett hva, jeg kom tilbake til det normale! Alle får det til, om man bare virkelig vil!

 

Feite folk skylder gjerne ofte på benbygning og gener og sykdom og mye annet. Noe som i og for seg har en viss innvirking. Noen har faktisk lettere for å legge på seg enn andre, men det endrer uansett ikke på at hvert enkelt menneske er forskjellig, og at man må ha en livsstil ut i fra hva man har fått tildelt. Livet er ikke rettferdig, og for de som sliter med å gå ned i vekt må bare jobbe hardere. Vet man selv at man er en av de som legger BigMac'en rett på hofta, så hold dere unna!

Noen av oss er født med lange ben, som igjen betyr at man har en liten fordel til å løpe fort, andre er veldig høye, som igjen betyr at man har en automatisk liten fordel i basket. Folk er forskjellige, og det får man bare finne seg i.

 

Alle kan gå ned i vekt om de bare vil, og har vilje nok til å faktisk gjennomføre det. Problemet er ofte at feite folk sier de har prøvd alt, men likevel ikke går ned i vekt. Det stemmer nok mest sannsynlig også at de har prøvd det meste, men de har bare ikke holdt på lenge nok. Det virker som at folk tror de kan gå noen turer om ettermiddagen og kutte ut brusen så raser man ned i vekt. Dessverre er det ikke sånn, ting tar tid. Og man må omstille livsstilen sin totalt om man virkelig vil oppnå det man er ute etter. Og da er det ikke snakk om en måned eller to, men gjerne et år eller enda lengre.

 



I de ytterst få tilfellene hvor en person har en sykdom hvor man faktisk fysisk ikke kan ta av, så er det så sjelden at personen ender opp med egen dokumentar på BBC, så dette er ikke som folk tror. Bare fordi du ikke makter å ta av 10 kilo i uka, eller i måneden, eller på et år, så betyr det bare at du må jobbe hardere og lengre! Folk eier ikke tålmodighet og tror det skal komme endringer over natta.

Og når man snakker om over natta. Man blir ikke feite over natta heller. Ingen våkner en morgen og veier 50 kilo mer enn dagen før. Man går gradvis opp i vekt, og når man er lat og usunn så bør man faktisk selv følge med å kontrollere det selv. Så det er på ingen måte skapt av samfunnet. Jeg ser ingen tvinge i deg sushi og brus hver jævla dag mens du sitter på ræva i sofaen og ser Friends på DVD. Det er din egen jævla feil!

 

Tragisk nok er det også jenter i tenårene og oppover som står for den største delen av "feiting-Norge" i mine øyne. Klart man ser en eller annen mannlig tjukkas også, men i hovedsak så er det unge jenter dette dreier seg om.

 

Mr. Pitbull mener også at moms og avgifter og pris generelt på usunn mat bør settes opp. Det høres greit nok ut på papiret, siden det vil nok forhindre flere folk i å handle sånt. Det betyr faktisk at grunnet hans egen mangel på selvkontroll skal gå utover alle oss andre her i landet. Om jeg en dag har lyst på sjokolade så føler jeg for å kjøpe det til en normal pris, ikke en blodpris bare fordi det skal skremme vekk feitinger fra fristelsen. Den logikken fungerer ikke, om man tenker sånn burde det heller blitt forbudt å selge usunn mat til overvektige. Da hadde det faktisk blitt rettferdig... Men det hadde nok ikke dere feitinger vært enig i nei, det må gå utover alle oss andre uskyldige også.

 

Så Jørgen Foss, du får ingen sympati for meg med den holdningen. Klart, jeg unner ingen å ha det sånn, men når man selv har frivillig endt opp sånn, så får man ta konsekvensene selv. Men neida, når man blir feit nok så gir man tydeligvis opp og fraskriver seg alt ansvar og heller dytter det over på alle oss andre. That makes sense...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er forøvrig et bilde av Jørgen Foss på butikken. Hva har vi i handlevognen her montro? 6 liter sukkerholdig brus pluss at han har den klamme labben sin godt plantet inn i godterihylla. Jada, fedme er skapt av dagens samfunn det. Kunne ikke vært mer enig.

Forøvrig, et lite pluss fordi jeg ser mye sunn mat oppi der også, men skal man leve sunt, så må man leve sunt også. Dropp brus og søtsaker...
 

Ting som irriterer: Dialektskriving:

Det er egentlig et lite mirakel at jeg ikke har skrevet om dette tidligere, men jeg følte det var på høy tid å ta det opp nå. Hvorfor ikke før? Godt spørsmål, men samma det.

 

Dette med dialektskriving er altså temaet i dag kjære deg som ikke leser. Først skal jeg fint innrømme at jeg har begått denne åttende dødssynden selv. Det vil si for mange år siden! Og siden vi er inne på mange år siden, kan jeg kjapt nevne at jeg som født på midten av 80-tallet opplevde internetts oppstandelse og nedfall. Husker godt søvnløse netter på IRC og ICQ. Med andre ord, jeg var der da nettchatting ble født og var med å opplevde det helt fra begynnelsen og fikk derved følge det fra fødestua, og hele veien til dets moralske gravferd tidlig på 2000-tallet. Dere 90-talls-unger visste ikke hva internett var engang da jeg satt og skrev med ukjente over nett på mitt fantastiske 64K ISDN-modem.

Jøss, nå begynner jeg å skli ut merker jeg. Uansett, det jeg prøver å si er at jeg var der da «dialektskriving» ble født og skapt. Faktisk så var jeg med på å skape det selv også. Jeg som er født og oppvokst i Trondheim og derfor trønder (Captain Obvious) så var det absolutt ingen selvfølge at man skrev trøndersk. Faktisk så skrev alle bokmål og ordrett i begynnelsen. Ja, tro det eller ei. Alle var like fine i språket som hvilken som helst hardkokt Oslo-borger. Etterhvert som tiden gikk begynte vi som unge tenåringer å utvikle språket og forenkle det slik at det skulle gå fortere å skrive. Fordi folk flest var ikke særlig hendig med tastatur på den tiden. Folk flest hadde faktisk ikke egne PC-er hjemme engang. Vanligst var det at man hadde en PC til rådighet på skolen eller bibliotek. Ah, the good old times...

 

Så ja, vi små drittunger på den tiden begynte å skrive trøndersk fordi det var lettere. Dessuten trengte man ikke ta hensyn til rettskriving og grammatikk. To fluer i én smekk! Så siden jeg nå høres positiv ut til dette, hva er så da problemet?

 

Jo kjære deg som fortsatt ikke leser, problemet er at på den tiden var jeg en liten drittunge. Nå er jeg godt over 20 og nærmer meg stygt 30. Dialektskriving er altså for brautende og siklende tenåringer! Jeg ser stadig at folk på godt over 50 skrive dialekt også. Hva faen er det med folk? Hvorfor vil dere jævla idioter ødelegge skriftspråket vårt? Hva så om du ikke snakker riksmål til vanlig(noe jeg ikke gjør heller), det endrer ikke på saken at du er en jævla idiot som bryter ned norsk kultur og arv. Dere ødelegger også egen evne til å skrive korrekt når det faktisk gjelder også. Men det er ikke jeg som latterliggjør meg selv sånn helt frivillig.  

 

Det er forøvrig like irriterende når man leser dårlig engelsk på nett også. Så dette er absolutt ikke noe som kun forekommer her i landet, for all del. Det fins over alt, men det er latterlig likevel. Er du en siklende tenåringer, greit, da får du lov. Da er man så ung og dum at man ikke vet bedre. Men er du passert tjue så kan dere bare droppe den dialektskrivinga før dere ender opp med å gi hele landsbefolkning klamydia og det som enda verre er.

Oppfør dere etter alderen deres. Er det så jævla vanskelig?

 

Litt tilbake til det med internett i gamle dager... Jeg begynte å merke at internett stod knedypt i døden allerede tidlig på 2000-tallet som jeg skrev i stad. Hva innebærer dette lurer du helt sikkert ikke, siden du fortsatt ikke leser. Jo, det skal jeg gå innpå neste gang. Kommer du til å lese om det? Helt sikkert ikke.

Ting som irriterer: Dumme ting fra exkjærester (Nok en gang):


I dag morges ble jeg revet ut av søvn med løs mage og diaré. Grunnen til den voldsomt lite gjestmilde oppvåkning var at jeg plages av at folk prøver å hinte seg frem til ting uten å helt konkret si hva. Eller strø rundt seg med småtteri slik at jeg skal spørre om noe eller noen. Da altså om ting jeg egentlig gir blaffen i.

Siden det jeg nettopp skrev mest sannsynlig ikke ga mening til noen skal jeg prøve å omformulere det litt. Eller bare skrive noen eksempler. Samma det. Det er forøvrig anbefalt at man har et toalett lett tilgjengelig før man leser dette, fordi sjansen for at også du ender opp med magesjau er meget stor. Du er herved advart.

 

Jeg har som vane å prøve å holde en viss kontakt med exkjærester. (Selv om det ikke alltid er like heldig.) Grunnen til det er fordi jeg syns det er unødvendig å krangle i ettertid, og heller bare prøve å holde kontakt eller bare forbli venner. Krig og uenigheter overlater vi til Midtøsten, og vi bor ikke i Midtøsten, gjør vi vel?

Som følger av at man fortsatt har kontakt med vedkommende så er det jo helt naturlig at man spør om hvordan det går og hva man driver med osv. Dessverre så er ikke alltid dette tilfellet, fordi jeg har fått "nysgjerrigper" som svar da jeg spurte hva hun skulle i helga f.eks. Okay, tenkte jeg da, så mye for å prøve å være høflig. Så da helga endelig var omme tenkte jeg at jeg ikke skulle spørre hva hun faktisk gjorde i helga, fordi jeg fikk barnslige kommentarer tilbake. Det som så skjedde var at hun begynte å hinte om hva hun faktisk hadde gjort likevel. Jeg jatta høflig med uten å faktisk spørre noe. Hun fortsatte med helt åpenbare intensjoner om at jeg skulle spørre. Fordi dere vet, jenter elsker oppmerksomhet og det å tvinge info på andre er et must. Ikke spør hvorfor, det gir meg diaré også.

 

Etterhvert begynte jeg å merke at hun ble tydelig irritert over at jeg ikke spurte noe siden hun tydeligvis hadde opplevd noe helt fantastisk i helga og klødde etter å stappe infoen ned i gapet på meg. Så hun endte opp med å fortelle det likevel. Helt på egenhånd altså. Greit greit, jeg skjønner. Flott...

Men ikke nok med det, så begynte hun å klage på at jeg la meg for mye opp i det hun drev med?! What the fuck?! Jeg spurte ikke engang! Og dette var likevel noe hun på liv og død måtte hamre ned inn i meg at hun hadde møtt noen.... Hallo, jeg prøvde å spørre noen dager tidligere av ren vennskapelighet, men nå var det likevel galt at jeg ikke spurte... Selv om hun fortalte alt etterpå! Og hun fortalte det på egen vilje, men likevel var det galt av meg å vite det....!? Greit, dette gir ingen mening det jeg skriver nå, jeg tør ikke engang tenke på å lese over det selv, fordi jeg blir sikkert mørkredd av alt som ikke henger i hop. Det er derfor jeg skriver det også, nemlig fordi det faktisk ikke gir mening!


Uansett, lite innholdsrikt innlegg som sikkert er fult av skrivefeil, men det driter jeg i. Jeg har magesår nå og måtte få det ut av systemet.

Ting som irriterer: Instagram:

 

Det var ikke til å unngå. Dette nå ikke fult så nye fenomenet kalt Instagram må nevnes. Ikke nok med at Facebook og blogging gjorde jenters trang til å vise seg frem ble gjort lettere tilgjengelig, men så dukket altså Instagram opp også. Instagram er kort oppsummert med som enda en måte å brødfø jenters utømmelige appetitt på ekshibisjonisme på.

 

Jeg husker godt da jeg var liten. Da var fotografering en høyt respektert form for kunst på samme linje som annen billedkunst, musikk, teater, film, litteratur o.l.

Men i dag er fotografering blitt latterliggjort og kommersialisering i form av digitalkamera og smarttelefoner. Ikke det at jeg har noe peiling på fotografering selv, siden jeg vet ikke hva som er fram og bak på et kamera, men samma det.

 

Jeg har allerede i mange år irritert meg over at jeg stadig vekk ser tenåringer med digre speilreflekskamera løpe rundt å knipse bilder av alt som måtte krype og gå. Noe som før var kunst og en livsstil, har blitt forvandlet til tenåringer som blindt kan sikte med kamera på vanndråper og blomster over natta. Ikke rart det er hungersnød og elendighet i verden får'n si.

 
Men over til Instagram. Jeg husker ikke hvem som skrev det, men her er sitatet; "I'm glad technology has progressed to the point where we can take pictures that look like the ones taken when technology was shitty." Det er en god og ironisk beskrivelse på hva Instagram er. Men det stopper ikke der heller. Greit nok at man kan fikse og redigere på bilder sånn på sparket, men at man i tillegg ser det nødvendig i å legge ut bilder i full offentlighet på nettet slik at alle skal kunne se gjør meg kvalm. Er det egentlig så jævla viktig at alle andre skal kunne se hva du har klart å trøkke ut av deg? Personlig så har jeg det som en vane å trekke opp etter meg etter jeg har vært på dass.

 

Jeg har også bemerket meg at flere og flere folk begynner å ta bilder med smarttelefonen siden istedet for det fancy speilreflekskameraet sitt også. Hva faen er det for noe bullshit da?! Det spiller altså ingen rolle at bildet skal bli så pent som mulig, men heller at det skal være enklere å laste det opp slik at folk skal kunne se det igjen. Er nok derfor den jævla redigeringsfunksjonen er der også. Fordi ser man en statue i en eller annen møkkete park, knips et kjapt bilde, vri om på farger og vips! Et mesterverk uten sidestykke! Leonardo da Vinci hadde nok blitt stolt... Jeg gråter blod i stillhet hver jævla kveld...

 

Så for all del. Instagram er sikkert en grei oppfinnelse som funker til det skal. Men er det virkelig nødvendig? Tja vel, kanskje som et skrujern med barberblad på skaftet. Det funker i nødstilfeller, men til hvilken pris?

 

Ting som irriterer: Folk som vil ha barn når de har en arvelig sykdom:

Jøss, her har det ikke vært stor aktivitet på gudene vet hvor lenge, men det spiller ingen rolle. Poenget er at jeg er tilbake, tror jeg. Kanskje på en måte, ellerno. Ingen leser likevel, men hvem bryr seg. Ikke meg hvertfall! Vi får se hva jeg gidder. Good for you!

 

Jeg hadde en diskusjon med ei venninne nylig og det fikk skrivesperren til å rette på sløret. Vi snakket nemlig om det noe så absolutt ikke tidligere diskuterte emnet som å få barn når man har en arvelig sykdom.

Hva er grunnen til at dette ikke er mer snakkis enn det er? Man hører knapt nok et diskré lite spørsmål om det på slike «spør en lege»-sider på nettet. Hvorfor er det så jævla hysj hysj? Er det kanskje fordi at folk er noen jævla idioter som i det hele tatt tenker tanken på å få barn når de har en sykdom som er arvelig eller potensielt arvelig?!

 

Altså, bare får å få det sagt klinkende klart; barn er et gedigent ansvar. Skal man ha barn så må man være villig til å gi slipp på omtrent alt det som betydde noe før. Man kan vinke farvel til fritid, nattesøvn, avslapping, sosialliv og alt at annet man måtte sette pris på. Hva har det med saken å gjøre? Vel, kjære medmenneske, la oss stille spørsmålet; Vil man ikke at sitt eget barn skal ha god helse? Leve et langt og innholdsrikt liv? Ønsker man ikke sine barn glede, frihet lykke og alt godt? Det virker ikke sånn...

 

Er det moro å gi barnet ditt en kanne med bensin og fyrstikker? Eller hva med å løfte og holde barnet utenfor balkongen din i øverste etasje? Så spør man seg... Hva er sannsynligheten for at det går galt om jeg skulle gjøre noe lignende? Mest sannsynlig liten, men er man virkelig villig til i å det hele tatt ta den sjansen? Så lenge det er en reell fare for at noen man selv er selvforskyldt i så unngår man å sette barnet sitt i fare. Eller hva? Eller HVA?!

 

Hvordan er dette relevant, lurer du kanskje. Om det ikke var klart nok som det var, så la meg si det slik. Har du en sykdom som er dokumentert arvelig, samme hvor liten eller stor sannsynlighet det er for at barnet arver det, så får man ikke barn. Enkelt og greit!

Er folk virkelig så trangsynte egoister at de velger å tenke på seg selv og deres egne lyster at de driter i hva som faktisk skjer med barnet fremover? Har du vært gjennom utallige operasjoner og sykehusbesøk pga sykdommen din sier du? Trist å høre, men hva med å ikke la barna dine gå gjennom det samme helvete da for svingende! Seriøst, det gir meg diaré! Har du sykdom som er arvelig så ikke få barn! Tenk at det er de jævla små skadedyrene dine som overtar den og sprer sykdommen din videre også. Pluss at de må gjennom mye av det samme som du selv har vært.

 

Man leker ikke med barns helse og fremtid for moro skyld. Eller fordi man er en jævla idiot som på liv og død må ha barn. Barn er ingen menneskerett, det er et ansvar! Et ansvar som ligger i dine hender på at barnet skal få en god og frisk oppvekst. Ikke gi det en tjuvstart på sykdom og elendighet. Det overlater vi til The Sims. Eller Afrika.

Ting som irriterer: Naive nordmenn:

Atter en gang brutte løfter om å skrive mer, men hei, hvem bryr seg når ingen leser likevel. Uansett, jeg følte det var verdig å skrive noen ord om fredagens hendelser. Hvem har vel ikke gjort det egentlig, men samma det.

 

Jeg velger å ikke kommentere personlig på hva som skjedde, nemlig fordi jeg ikke er like naiv og hjernedød som resten av Norges land som gjør akkurat det de ikke  skal gjøre om de tar avstand. Tar du avstand, så skal du faktisk ta avstand helt bokstavelig også! Se det slik, Breivik har selv uttalt at han ikke gjorde dette for å drepe flest mulig, men å fremheve et poeng som ikke kunne mistolkes. Greit, point taken, men hva skjer så?  

 

Joda, det folk gjør når de tror de viser respekt for de omkomne er å gi Breivik "hyllest" og all den kreditten hva søker. Faen hvor dumme går det an å bli? Gi da faen i fakkeltog, sørgestunder, norske flagg på Facebook osv osv... Det er jo akkurat det han vil at dere skal gjøre! Som sagt, tar du avstand, så ta avstand på ordentlig ved å ikke gjøre en jævla dritt! Om folk bruker sunn fornuft så overser man det som skjedde og lar livet gå videre. Så om du ikke føler for å være en jævla idiot, fjern det flagget fra Facebook, boikott fakkeltog, blomster og all den andre bullshiten. Jeg måtte seriøst skru av NRK i dag fordi jeg ble flau av å se på den minnestunda fra Oslo. Det var mer som å se en hjernevasket religiøs sekt enn noe annet. Når den som søker oppmerksomhet får sin etterlengte oppmerksomhet, så vinner han. Kan tydelig høre Shao Kahn si; Anders Behring Breivik wins, Flawless Victory!

 

Off the record, jeg kondolerer til alle som ble direkte rammet. Alle dere andre kan kutte ut denne snillismepropagandaen og innse at verden er ikke slik venstresiden vil den skal være. Fredag 22 juli er beviset på det. Da er det sagt, nå kom dere videre!

 

En ting til ettertanke. Nordmenn på 4chan:

 

«Er du mot innvandring så stemples du som rasist. Er du mot islam, så er du rasist. Motstanden knebles ved å påtvinge politisk korrekthet.»

 

«Fenomenet Anders er samfunnskapt, dersom ikke venstresida tar det til seg, så er det et tidsspørsmål før dette skjer igjen.»

 

«Håper noen overlevende på Øya setter seg ned og leser noe mer enn annet enn marxistisk litteratur, og tar innover seg at dette er en konsekvens av AP politikk, ikke noe annet.»

 

 

Da får vi la debatten rundt hva som bør gjøres for å forhindre at dette skje på nytt rase. Mitt forslag er ingen hokus pokus. La andre partier få prøve seg i regjering. Da er vi alle venner og starter morgendagen med blanke ark og fargestfter til. Takk for meg!

 

Noe helt tilfeldig som er bra: Ny jobb:

 

Bare en liten obligatorisk oppdatering som ingen egentlig bryr seg om. Hvorfor skriver jeg da? Godt spørsmål, men samma det.

 

Jeg har fått meg ny jobb! Hurra! Jaggu på tide det, gitt! Åssen jobb da, spør du vel? Det er konfidensielt, så om jeg hadde fortalt deg det, så måtte jeg ha ryddet deg av veien etterpå. Her tar vi ingen unødige sjanser vet du.

 

Hva skjer ellers i livet? Joda, jenter er en ting som skjer, og det skal jeg gå nærmere innpå snart. Merk forøvrig at ordet "snart" er relativt. Men det kommer! En gang...

Enn så lenge, ikke gjør noe jeg ville ha gjort, men om dere likevel velger å gjøre det. Kall det opp etter meg. God helg! 

Ting som irriterer: Det ble ingen dommedag:

 


Hva kommer det av at jeg fortsatt lever? Skulle ikke alle dø i går? Tydeligvis ikke...


Så det ble spådd Dommedag med stor D her i går. Det skjedde altså ikke. Ikke det at jeg ble særlig overrasket.

Men så idiotiske som mange er, så tar de religioner som fakta og ikke som en tro. At folk med vilje driter seg ut med å lar seg styre av avmakt og tror på pisspreik så får det være deres eget problem. Men når de vrir tro om til fakta så er det på tide å gjøre noe med disse forskrudde stakkarene. La oss gi dem den sårt etterlengte dommedagen deres med å utrydde alle disse religiøse fanatikerne en gang for alle. Tenk så mye bedre alt hadde vært da!

 

Når skal folk innse at religioner er bullshit? Når var sist din gud gjorde noe nyttig for deg? Aldri sier du? Nettopp...

 

Siden jeg ikke gidder å skrive mer så tenkte jeg at jeg skulle nevne dette helt til slutt:

Her i nord har vi en kamerat som heter Tor. Tor har en diger hammer som heter Mjølner. Jesus ble altså spikret opp på et kors. Noen spørsmål?!


Ting som irriterer: Folk som aldri hilser:


Jeg har aldri hatt forståelse for folk som aldri hilser. Her er det ikke snakk om nære venner og kjente, men heller naboer og andre som bor i nærmiljøet. Altså folk man ikke kjenner, men støter på i trappen eller utenfor osv.

 

Men det er faktisk slett ingen selvfølgelighet at de hilser. Aner ikke hvor mange ganger jeg møter på naboer i trappa uten at de så mye som ser på meg. Greit, de kjenner meg ikke liksom, men det er ingen unnskyldning for vanlig høflighet! Litt normal folkeskikk skulle da ikke være så himla vanskelige å ha. Det skader så lite å bare si hei eller noe så lite som å nikke i det minste.

Dette er ikke bare snakk om yngre mennesker heller. Flere godt voksne som overser alt og alle. Jeg sier uansett hei til alle jeg møter i trappa. Enten jeg har sett de før eller ikke. Ingen tar skade av det liksom.

 

Selv ikke når jeg hilser så er det ikke alltid jeg får noe tilbake da heller. Hva er problemet til folk? Hva er de redde for? Jeg biter ikke liksom... det vil si ikke særlig hardt mener jeg, men samma det.

 

 

Et skrekkeksempel så grufullt at det gir små barn mareritt var en gang jeg og en kompis stakk innom til foreldrene hans en tur. Uventet så var broren hans på besøk med kjerring og barn og hele pakket. Naturlig nok så hilser man. Broren hans kom faktisk bort og håndhilste og takket for sist. Det var jo hyggelig. Dama hans derimot hadde jeg aldri møtt tidligere. Så jeg så bort på henne og sa hei, prøvde å lure frem et lite smil også. Jeg er ikke så flink på akkurat, men samma det. Det som da skjedde var bare at hun så på meg som om hun var en tilbakestående ku med intetanende blikk som stirret på et innkommende tog i stor hastighet. Ok, greit. Hva med å si noe tilbake? Hun så jo meg rett inn i øynene, så det var ikke som at hun ikke så meg liksom... Men alt jeg fikk var et eddikfjes fra en annen verden. Og bare for å gjøre det enda mer idiotisk så hilste jeg på dattera også. Uten å få noen jævla ting tilbake fra henne heller. Lurer på hvor hun har arvet sine manerer...

 

 

Nå løper jeg ikke rundt og sier at man skal hilse på alle i hele verdensrommet. Man hilser på de man ser eller møter på ofte. Jeg har bodd en stund i Nederland, og der var det som å være i et annet land(bokstavelig talt). Der hilste man på absolutt alle man møtte på når man var utendørs. Enten det var naboen, foreldrene, kjæresten, en voldtektsforbryter, leiemorder, dusørjeger, purken eller den gamle dama med treben fra huset ved butikken. Det må jeg si er en smule overkill. Skulle da tro at det fantes en mellomting.

 

Jeg kommer uansett til å fortsette å si hei til folk jeg møter i trappa, enten de sier noe tilbake eller ei. Og det burde alle dere andre idioter også!

 

 

 

Elleve reale tips: For gutter og jenter: Hvordan opptre i fylla:

          Hvorfor ti? Når du kan elleve!          

 

  1. Ikke ta med venner eller andre utenom hva som er planlagt. Noen prøver å ha en koselig kveld her!

  2. Ingen liker folk som drikker seg sanseløse og som ikke kan stå på bena på egenhånd, kontroller alkohol-inntaket. Noen prøver å drikke fornuftig her!

  3. Ikke ring til folk klokken halv tre om natten! Noen prøver å sove her!

  4. Nigel Tufnel: «These go to 11.» Kanskje det, men det betyr ikke at dere må spille så jævla høy musikk! Noen folk prøver å høre egen musikk her!

  5. Uteplasser med alt for høy musikk generelt er heller ikke moro. Noen prøver å snakke her!

  6. Ikke kast opp i nattbuss eller taxi. Sørg også for å ha fiksa sjåfør før man drar noen steder om man er den typen. Noen prøver å komme seg trygt hjem her!

  7. Ikke festrøyk eller røyke ellers heller. Noen prøver å puste oksygen her!

  8. Ikke skift låt konstant eller ha Spotify-reklame. Noen prøver å nyte musikken her!

  9. Sørg for å ha nok sofaplass eller stoler. Noen prøver å slippe å sitte på gulvet her!

  10. Å drikke hver bidige helg eller for ikke å snakke om hver fredag og lørdag gir meg diaré! Noen prøver å ha normal fordøyelse her!

  11. Ikke syt og klag når du får bakrus. Noen prøver å ha en avslappende helg her!

 

For å gjøre hverdagen lettere, sjekk ut flere reale tips her!

 

Ting som irriterer: Folk som alltid tar med seg andre når man skal møtes:


Før jeg begynner må jeg bare nevne at jeg driter litt i eget reier etter å ha skrevet innlegget om folk som aldri oppdaterer bloggen sin. Høres kjent ut? Ja, dessverre. Greit, jeg skriver like ofte som Hank Moody og har total mangel på alt som heter skrivelyst i det siste, men samma det. Ærlig er jeg hvertfall.

 

Så over til poenget. Idéen til dette innlegget kom fra ei venninne, men da jeg ble oppmerksom på det så har det blitt en gjenganger ikke bare hos meg, men hos andre også. Hørt andre klage over det samme.

 

Kjenner du noen som konstant drasser med seg andre når dere skal møtes? Enten det er kjæresten eller andre venner? Bare for å forklare litt nærmere hva jeg mener så gjelder dette f.eks. når du skal møte en venn eller venninne du ikke har møtt på en stund. Eller bare venner generelt siden man ofte er opptatt og ikke får tid til å møte hverandre like ofte som før. Da ser du frem til en koselig kveld hvor dere to alene får snakket om gamle dager osv. Men den gang ei. Den personen du forventet å møte alene drar med seg kjæresten sin. Greit, koselig å hilse på, men det var liksom ikke helt det som var planen for kvelden. Skitt au! Neste gang får vi en alene-kveld.

 

Neste gang skal du møte noen venner du ikke har snakket skikkelig med på en stund siden du har vært opptatt med jobb, eksamen osv. Dere skal kanskje ut for å ta en kveld hjemme hos en av dere med film og snacks. Så viser det seg at den ene vennen tar med seg tre andre venner med øl og vin for å ha vorspiel der. For det første så var det ikke meninga at dere skulle drikke, for det andre så var det ukjente folk for deg som kommer brytende inn døra di som om de skulle eie hele kåken. Hvorfor er egentlig folk slik? Skjønner de ikke at man ikke skal ha med seg noen når man allerede har planlagt noe på forhånd?

 

Det spiller faen ingen rolle om du er hodestups forelska og er lykkelig gift, har barn eller bare en flørt. Det spiller heller ingen rolle om du får en forvarsel om dette én time før dere skal møtes. Slik skal ikke skje i utgangspunktet! Og enda verre når man ikke sier i fra en gang!

 

Mang en gang har jeg hørt venninner av meg syte over at venninna deres har med seg kjæresten når det skal være en jentekveld! Så når noen jenter er så dumme at de drar med seg kjæresten sin på en jentekveld, hvor er det egentlig problemet deres ligger? Er kanskje kjæresten deres egentlig en kvinne i forkledning eller nylig kjønnsoperert? Hva vet vel jeg, men poenget er at man la kjæresten bli hjemme innimellom. «Ja, men kjæresten er en så viktig del for meg, og vil du ha meg, må du ha hele pakka.» Nei sier du det, den tror jeg aldri jeg har hørt før.

Jeg forstår tankegangen, og det gjør forsåvidt alle andre også, men det betyr ikke at det å drasse med seg kjæresten som henger etter som en dø siamesisk tvilling er ikke greit hver jævla fuckings gang din idiot! Folk vil være alene innimellom. Enten om det er guttaboys med øl og Playstation eller om det er jenter med dildoer og tacokveld. Få det inn i de tilbakestående hodene deres!

 

«Men det gjelder ikke meg, fordi alle vennene mine godtar meg som jeg er og kjæresten min.» La oss sitere en liten klisjé her. Blendet av kjærlighet er det vi er på jakt etter her. Uansett hvor mye du tror at dine venner, slekt og foreldre bryr seg om deg, så er de ikke interesserte i at du aldri kan komme på besøk uten å ha med deg kjæresten som en parasitt hengene på ryggen. Det betyr ikke at de har i mot kjæresten din, men de har faktisk interesse å se deg alene også. Det gjelder alle.

 

«Men jeg hører ingen klage på meg...» Det kan jeg forstå, fordi dette er faktisk noe det er vanskelig å ta opp med den det gjelder. Hvordan bør man egentlig gå frem? Å si det rett opp i trynet på folk er ikke alltid den beste løsningen. Grunnen til det er at når folk er så dumme og uvitende i utgangspunktet, så blir det å få høre en venn fortelle at kjæresten bare blir mas som å kysse knyttneven til Mike Tyson. Så uansett hvor positivt det er med venner av venner, barn og kjærester så bør folk innse at de bare er som en innpåsliten mygg som konstant surrer rundt ørene på deg.

 



Som sagt i begynnelsen, dette gjelder helt klart folk som bare blir med uten forvarsel eller utenom planlagt avtale.Som jeg også skrev i begynnelsen, noen ganger vil man bare være alene med kompisen eller venninna. Uten mas fra andre. Folk som alltid drasser med seg andre når de skal møte venner får bare tro hva de vil, men dette gjelder en langt større andel enn hva dere tror. Vennene dine er ikke noe bedre enn andres. Vi er alle mennesker, og i bunn og grunn så tenker vi alle likt.

 

Alle som drar med seg den samme personen uansett hvor de er, eller møter opp uoppfordret med fremmede burde blitt skutt baklengs i slowmotion med en M82. Om du fortsatt tviholder på at kjæresten din eller at andre klissete venner alltid blir like godt mottatt uansett hvem du møter og når, så tar du feil. Så enkelt er det.

 

Noe helt tilfeldig som er bra: Slik sender man i teorien brev og pakker gratis:

 

 

Ting som irriterer: Folk som klager over at Spotify ikke lenger blir gratis:

 

Jeg får forstørret prostata av at folk nå klager over at Spotify ikke lenger blir gratis. Jeg ser ikke problemet her. Hvor grådig går det an å bli?

Jada, helt i begynnelsen da Spotify kom så klagde jeg på reklame-avbrudd og bullshit selv. Men etter et tid så dukket det opp noe som heter Spotify Unlimited. Det er altså noe annet Premium og koster kun 49 spenn i måneden. Den har noen «ulemper» i forhold til Premium som ikke støtte til mp3-spillere og slik bullshit, og man får ikke full kvalitet på musikken. Men kvaliteten er likevel den samme som gratis Spotify. Er ikke det godt nok? Folk generelt er en gjeng med som ikke vet å verdsette noen verdens ting enn alt som er gratis.

 

Hvor ligger problemet med at noe så billig gir deg så ufattelige mange fordeler? Du har en uendelig mengde musikk av alle slag og reklamefritt tilgjengelig! Hva faen mer kan man forlange? Nei huff deg, må du betale noen kroner for å høre på Lady Gaga-en din du da? La meg tørke krokodilletårene dine med sandpapir av typen 40.

 

Bli voksne folkens!

 

Ting som irriterer: Latterligste daten i hele verdensrommet:

 

Jeg vet ikke om jeg burde le meg i hjel eller om jeg burde lobotere meg selv med gaffeltruck, men noe av det latterligste jeg har vært borti skjedde her på lørdag. Så på med sikkerhetsbeltet og fram med cheez doodles-en.

 

 



Historien begynner altså greit nok. Jeg møter ei hyggelig dame på nettet (as ever), men samma det. Vi hadde faktisk en usedvanlig god dialog på nettet og kunne prate i timesvis om alt og ingenting. Kjemien var altså veldig på rett kjøl for å bruke det uttrykket. Naturlig nok måtte vi jo møtes.

 

Planen ble da altså stikke ut på en rolig bar og ta noen rolige pils. Og der begynner den eksentriske historien som fortjener å føres inn i norsk historie på Wikipedia.

 

Så ja, vi møttes på baren. Ga en "hei-på-deg-klem". Ikke for å skryte, men jeg meg er ekspert på å lese kroppssråk. Absolutt ingenting er det jeg ikke legger merke til hva folk tenker og føler når man er blant andre. Årsaken til det at jeg er observant og jeg har lest en hel bøker om evnet på jobben. Bibliotek vettu. Der finner man bøker av alle slag. Og mye å lære.

Så første minuttet gjorde hun den klassiske stryke en hånd over brystkassa. Altså ikke på puppene liksom, men det er et soleklart tegn på at man liker det man ser, og ikke noe mer enn det. Så utseende var vel ikke problemet.

 

Så etter ett jævla minutt så forandra ting seg like fort som man må løpe på do om man har diaré. For å nevne en ting først. Når det kommer til kroppsspråk så er det hender og ben som røper mer eller mindre alt. Gidder ikke å gå i detalj fordi da blir folk forvirra. Selv påstod hun selv at hun hadde peiling på det samme, men hun var full av bullshit.

 

 

Så ja, ben og hender begynte å forandre seg og gå i bestemte og konkrete bevegelser og posisjoner som røper alt! Til hennes store uvitenhet såklart. Jeg skjønte jo straks at dama var klin gærn som dømpte meg så jævla kjapt. Uansett, prøve å gjøre det beste ut av kvelden. "Hyggelig" var det jo likevel.

 

Dagen etter fikk jeg en mail som forklarte hva som var galt. For det første så var alt jeg så hun sa med det jeg la merke til hvordan hun oppførte kroppsspråket sitt spot on, men selve årsaken er til å skrive vitsebok om.

And I quote: Du er ikke helt min smak, strengt tatt ikke så mye du kan gjøre med det, men du er veldig typisk trøndersk». Er det jeg som hallusinerer eller det verdens dårligste unnskyldning?! Selv var hun fra Hemne noe som gjør henne til en enda større trønder selv? Hva faen? Hva i all verden er det hun røyker? Uansett hva det måtte være så skulle jeg prøvd det selv, siden det høres spennende ut hvilke latterlige idéer man får av sånt.

 

Så for å runde av. Ikke for å dømme jenter her, men fy faen for en gjeng med møllspiste strutse-hjerner dere er! Her gjelder det å dømme og tenke så fort som bare faen!

 
 

Ting som irriterer: Dagens skolebarn:

Det har vært mye snakk om hvordan barn og unge oppfører seg på skolen nå i det siste. Og jeg må si meg enig i det de aller fleste voksne har å si. Dagens unge er en gjeng med klissete og bortskjemte drittunger alle sammen!

 

Roten til alt problemet er mangelen på respekt som barna har til lærerne sine. Med andre ord, respekt er en ikke tilstedeværende fortid som snart ikke står oppført i fremmedordbøker engang. Det gir meg diaré. Hvorfor har det utviklet seg sånn de siste åra? Problemet her ligger i hovedsak hos tiltaksløse, late og feite foreldre som sitter hjemme i sofaen og fiser foran tv-en. Foreldre påstår at regler og retningslinjer på skolene er "nazi-krav", mens det i realiteten bare er normal folkskikk. Som f.eks. å være stille i under undervisning, eller ikke gjøre andre ting kan forstyrre elevene rundt seg. Hvor vanskelig skal det egentlig være? Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at man skal være stille og følge med i timene. Unngå å slafse og tygge tyggis i timene, eller bare noe så simpelt som å ta seg alle hodeplagg inne.

 



Nei, faen nå er det på tide at vi finner frem spanskrør og andre virkemidler som får banka fornuft og respekt inn i de søte små hodene til alle drittunger som vokser opp nå. Se på hvordan ting foregår i militæret. Der er det faktisk respekt for de som er overordnende. Offiserer godtar på ingen måte at "elevene" gjør noe utenfor reglementet. Det vil få konsekvenser! Og det er noe som soldatene faktisk ikke vil bli utsatt for. Fungerer det i militæret så skal det faen meg fungere på en jævla barneskole også. Barn bør oppdras som hunder hvor det kun er respekt for eierne som gjelder. Alle foreldre som ikke er på den måten har mislykka i absolutt alt og bør kastes på bålet som igjen slukkes ved at jeg pisser på de resterende flammene.

 

Uenig? Shut up woman, and get up mah horse!



Ting som irriterer: Stort og smått i hverdagen, Del 11:

 

Folk som bruker ordet "vagina" feil:

 

 

 

Merkelig at et så fantastisk flott ord misbrukes av mer eller mindre alle sammen! Om du leser dette så kan jeg garantere med 99% sikkerhet at du begår den samme kriminelle handlingen du også.

Hvor folk har fått for seg at vagina er navnet på tissen til jenter er noe jeg ikke forstår. La meg forklare hva jeg mener før du får diaré og roper at jeg tar feil. Vagina er skjeden. Altså ikke hele tissen generelt sett! Vulva er altså det riktige ordet man leter etter når man snakker om det ytre kjønnsorganet til jenter. Vagina er som sagt kun skjeden. Vulva er det ytre, vagina er det indre (skjeden). Er det så jævla vanskelig å forstå!?

 

 

 

 

 

Folk som bruker ringer:

 

Ringer gir meg røde hunder. For det første så er det ikke pent å "pynte" fingrene sine med slike metalliske objekter. Dessuten er det stygt! Jeg er verdens største motstander av piercinger, og ringer fører seg inn i samme kategori. Nemlig fremmedlegemer på kroppen. Hvem liker egentlig metall og skumle ting som stikker ut av kroppen og kroppsåpninger og samme faen hva?! Ringer ødelegger de pene hendene til jenter også. Det er en skam og jeg får migrene.

Gutter med ringer? Gay all the way...

 

Trendnavn:

 

Når noen velger å få barn så er det gjerne en fordel å gi barnet et navn. Det vil si i de fleste tilfeller. I de andre tilfellene så gjelder faktisk hvilket navn de velger å gi det stakkars barnet. Nemlig trendnavn! Hva er så jævla unikt med barnet ditt om det heter det samme som alle andre? Hva er vitsen?

 

Her er en liste hentet fra dagbladet.no som viser oversikten over de mest brukte navnene i fjor:

 

Ti på topp guttenavn 2010

 

1. Lucas/Lukas

2. Emil

3. Mathias/Matias

4. William

5. Magnus

6. Markus/Marcus

7. Jonas

8. Kristian/Christian

9. Oliver

10. Alexander/Aleksander

 

Topp ti jentenavn 2010

 

1. Emma

2. Linnea/Linea

3. Sara/Sahra/Sarah

4. Sofie/Sophie

5. Nora/Norah

6. Ingrid/Ingerid/Ingri

7. Thea/Tea

8. Emilie

9. Ida

10. Maja/Maia/Maya

 

Er det ikke forferdelig kjedelig å ha et barn som heter det samme som naboen din, søstra di, tanten din, vaktmesteren, tannlegen, tippoldemor eller gynekologen din? Mange syns også det er innmari gøy å kombinere flere av disse navna også. Så la oss se hvilke fantastiske kombinasjoner jeg klarer å koke frem bare ved å velge ut i fra disse to listene:

 

Oliver Mathias, Emil Alexander, Nora Sofie, Emma Emilie f.eks. Disse navnene er det garantert noen som heter allerede. Er ikke det flott så vet ikke jeg hva flott er!

Bare for å smøre majones på toppen av salamien. Ufattelige mange har de samme etternavnene også. Kjedelig navn som Johnsen, Johansen, Jensen, Olsen, Pedersen osv osv... Hva med å tenke litt nytt?

 

 

some_text

Mer random bullshit i hverdagen, sjekk

Del 1, Del 2, Del 3, Del 4, Del 5, Del 6, Del 7, Del 8, Del 9 og Del 10.

 

 

Noe helt tilfeldig som er bra: En liten hilsen til alle i Japan:





Ting som irriterer: Oslo:


Jeg føler ikke at jeg er innenfor landets grenser når jeg er i Oslo. Har reist mye nedover Europa og kjenner godt åssen kulturen og forholdene er i større byer rundt om, og det er akkurat slik Oslo føles. En storby i Europa. Før noen får diaré, jada, Oslo er Norges største by og Trondheim er ingenting i forhold. Det stemmer, men det er ikke poenget. Trondheim er likevel en storby og en av landets største byer. For å bruke ordene ei venninne av meg brukte da hun kom til Trondheim første gang; «Det er en storby, men det føles ikke som en.» Nettopp, og det er faktisk det som gjør det så mye bedre her! Bigger isn't always better.

 

 

Her er noen punkter om hva som er galt med Oslo:

 


- Det er bare utlendinger der. Jada, jeg vet det er VM nå, men jeg mener innvandrere! Er dette en bakgate i Bagdad eller er det en norsk by?! Når det lukter kurry og kebab på hvert jævla hushjørne, så er det på tide å sende opp et nødbluss og melde inn Mayday på riksdekkende radio! Tør gjerne påstå at jeg så flere innvandrere enn etnisk norske nordmenn under hele turen, og det sier litt.

Gater og butikker er også fulle av klisjéfylte mamma-gutter med Mac og jenter som ser ut til å ha en "dagens outfit-blogg" hver og en. Dessuten var det bare svensker som ekspederte i disken på alle butikkene. Til og med over høyttalerenanlegget på Gardermoen var det svensker som stod for jobben. Tom for bananer er vi?

 

 

- Synlig narkomiljø. Det første synet som ønsket meg velkommen på Oslo Sentralstasjon var ikke en limosjåfør med norske flagg, men en narkis med sprøyta stikkende ut fra arma. Jøss, her føler jeg meg hjemme gitt! Narkotikamiljø fins jo i alle byer, også i Trondheim, forskjellen er bare at de ikke syns. Litt diskresjon hadde vært å foretrekke.

 

- Kollektivtrafikken. I Oslo er bussene konstruert slik at det er flere ståplasser enn sitteplasser, nemlig fordi man skal stable så mange som bare faen inn i en jævla buss. Ikke ulikt fra bussene i u-land altså. Skal ikke folk begynne å forstå at det ikke skal være nødvendig å entre en buss med skohorn, men bare å stige ombord pent og pyntelig? Dessuten var det latterlig dyrt, det er dyrt nok som det er for buss her i trivelige Trøndelag, men Oslo tar kaka der. Eller burde jeg si kebab? Samma det.

Trikk og t-bane er kanskje greit og fungerer fint i praksis, men det er ikke hyggelige på noen måte. Alle vet at digre byer har kompliserte undergrunnsbaner og trikker som går i hytt og pine, derfor kan ikke Oslo være noe dårligere der liksom. Eller hva? En trivelig by har ikke slike mørke og dystre steder som t-baner og underjordiske systemer. Trikkeskinner ødelegger asfalten og gjør det vanskeligere å krysse gatene. Det er ikke pent!

 

- Kriminalitet. Greit, jeg var ikke vitne til noe av dette selv. Takk for det! Men alle vet jo at Oslo er som et reality show av Grand Theft Auto på nattes tid.

 


Uansett, oppholdet var jo fint det. Hyggelig var det jo tross omstendighetene. Og den absolutt største oppturen i besøket var at jeg endelig fikk møte en helt fantastisk nydelig jente! Ikke mindre enn enda en blogg.no-jente, noe som betyr den tredje blogg-dama jeg har møtt! Det er jo alltid en ære å beære dere jenter med mitt nærvær vet dere. Hvem tør å være den neste? *wink wink*

 


Bilder over er hentet fra VGnett og her ser vi Oslos fremtid. Fra Mexico; en død mann, altså et lik ligger på bakken og soler seg mens vanlige mennesker nyter taco til lunsj i bakgrunnen. Alle ser ut til å gi faen i at noen ligger dau midt uti gata. Er det egentlig slik vi virkelig vil ha det? Føler jeg burde skrive ned all åtte vers av Ja vi elsker, men jeg tror dere vet hva jeg prøver å poengtere. Så la oss alle holde hender og synge høylytt sammen i det nordmenn mottar sine gullmedaljer. Ha en fin dag!

Noe helt tilfeldig som er bra: Nyklipt bursdagsbarn:

Hvilken dag er det i dag? Er det tirsdag? Ja, det er det, men ikke hvilken som helst tirsdag! Hva betyr det? Det betyr at i dag har yours truly bursdag! Ikke det at noen bryr seg, men samma det. Jeg har ingenting å skrive om likevel, så hvorfor ikke skrive om noe som alle driter i? Alt er bedre enn ingenting eller hva?

Hvorfor nevner jeg nyklipt? Burde jeg ikke poste et før-og-etter-bilde? Jo, egentlig, men dessverre for alle deres elendighet så er mobilen min fortsatt ødelagt. Jeg har ikke noe annet kamera heller (jeg er heterofil). Og laptoper er for pyser. Synd for dere folkens! Noen var forresten så snill å si at jeg hadde "huleboer-sveis" før. Noe som var et sikkert tegn på at det var på tide å klippe seg, men samma det.

Så blir det en kjapp Oslo-tur til helga. Noe som betyr at jeg får noe å skrive om igjen. Siden jeg hater Oslo!

Faen så ræva bloggen min har blitt....

Ting som irriterer: Mobil som streiker:

 

Jeg kom akkurat ut fra dass. Nettopp hatt akutt diaré... Årsaken til det var at mobilen min plutselig streika helt uten forvarsel. Altså, jeg har hatt en flott LG-mobil i snart to år nå, og den har fungert knirkefritt. Plutselig i dag fant den ut at den ikke ville virke mer. Hva er årsaken til det da?!

 

Faen hvor jævla moro er ikke det? Ekstra moro er det med tanke på at jeg skal ut med ei berte i morgen og ikke har nummer eller noe mer heller...

 

Innimellom er livet bare så jævla bra...

 



Heldigvis funker pc-en min som den skal...

Ting som irriterer: Lei av å skrive blogg:

Det begynner å bli en stygg trend at jeg er offer for min egen irritasjon. Denne gangen er det det beklagelige mannefallet i blogginnlegg på blogg.no. Ikke bare hos meg selv, men hos andre også.

 

Desember 2010 var tydeligvis en sånn "dommedags-måned" for blogger, siden omtrent alle de bloggene jeg titta innom ble øde på den tiden. Og nå er noen av de helt borte også. Dette virker også å være noe som skjer med min egen, nemlig fordi jeg ikke gidder å skrive noe særlig mer. Jeg har allerede så mye annet å skrive på, så det å skrive blogg blir ikke førsteprioritet mer. Hva er det jeg skriver på, sier du? Ja, det skulle du likt å vite, gitt!

 

Men før folk får mat og drikke i halsen, jeg stenger ikke bloggen enda! Merk ordet enda. Skal gjøre et tappert forsøk på å skrive litt mer nå og da. Dessverre for alle dere så blir det nok ikke særlig ofte, men samma det.

Og én ting til...

 

Ting som irriterer: Stort og smått i hverdagen, Del 10:

Antall frisørsalonger i Norge:

 

Noen gang lagt merke til det abnorme antall frisørsalonger i Norge? Ikke det? Vel, neste gang du er i den nærmeste storby eller tettsted, vær på utkikk etter frisørsalonger. Du kommer til å få diaré når du innser sannheten at det omtrent fins en salong på hvert jævla hushjørne! Ikke det at det er noe i veien med det eller frisører i utgangspunktet, men likevel. Ikke misforstå. Jeg elsker å være hos frisøren. Fordi det er behagelig å ha pene jenter stryke rundt på meg.

 

Spørsmålet jeg stiller meg er at er det egentlig nødvendig med et så stort antall salonger over alt? Vi går ikke til frisører så jævla ofte gjør vi? Jeg fatter ikke at alle er lønnsomme eller at man alltid har noe å gjøre om man jobber der. Om man sier at det er i gjennomsnitt 2 til 3 frisører i hver salong som alle skal ha lønn. Er det egentlig en fornuftig business når man ser på hvor stort markedet er når man ser på antall konkurrenter? Tydeligvis. Men samma det.

 




Folk som ikke følger høyreregelen som fotgjenger:

 

 

Kjører man bil så er det en selvfølge at man følger høyreregler og at man faktisk kjører på høyre side! Skulle likt å sett om folk kjørte som de ville. Så over til problemet. Hvorfor i svarte gjelder ikke det samme når man er fotgjenger på fortau og andre veier man går på? Jeg går alltid til høyre, siden det føles naturlig. Jeg får høydeskrekk over hvor mange som overser og regelrett driter i det! Mang en gang så må jeg se det nødvendig å kaste meg ut av veien siden enkelte nekter å flytte på seg. Hva er vitsen med å folk er så dumme? Heldigvis så har noen litt fornuft at de faktisk beveger seg over på den andre siden når jeg passerer dem. Takk og pris for det! Så slipper jeg unna med å få varige men.

 



Folk som ikke har klar penger og kort når de handler:

 

 

Når man er på butikken er det greit å ha kort og penger lett tilgjengelig i kassen for å betale. Noen syns ikke det er nødvendig, og begynner å rote rundt i lommeboka når prisen kommer opp på displayet. Det lager bare kø og ødelegger flyten i køen. Hva er vanskelig å bare ha kortet i hånda før man skal betale? Mange har gjerne 10 kort eller mer i lommeboken og de må begynne å flytte og rote for å finne det riktige. Jeg får smerter i ryggraden av andres kompetanseløse holdninger!

 

Det samme gjelder forøvrig på bussen også. Faen da! Hvor himla vanskelig skal det være å bare småmyntene klare når man allerede vet hva det koster?!

 

 

Folk som ikke tør se skumle filmer:

 

 

Spesielt jenter har ofte et problemet med dette. Hva er det egentlig som skjer? De sier de får mareritt. Gjerne i uker eller måneder fremover?! Hvorfor? Hallo! Det er bare en jævla film! Hadde folk opplevd det som skjer i filmer på ordentlig og i virkeligheten så hadde jeg forstått det! Skulle tro at alle lider av schizofreni der alt er bygd opp rundt vrangforestillinger og paranoia...

 

 

Mer random bullshit i hverdagen, sjekk

Del 1, Del 2, Del 3, Del 4, Del 5, Del 6, Del 7, Del 8 og Del 9.

 

Ting som irriterer: Jenter som har hest som hobby:

 

Først skal jeg bare fastsette at hester er ålreite dyr. Ikke noe i veien med de liksom, men samma det. Over til poenget.

 

Å ha hest som hobby er ikke så uvanlig. Om du er jente så klart. Hva er så problematisk med det, tenker du kanskje? Vel, det er den ekstreme besettelsen av hester som disse jentene har.

 

Som sagt. Hester er flotte dyr, og jeg kan nesten forstå hvorfor enkelte har skikkelig sansen for dem. Men hvorfor er jenter som liker hester så brutalt opptatt av de? Har man hest som hobby så er det omtrent det eneste som opptar dem. Blir man trollbundet om man liker hester? Blir man besatt av en ond demon? Eller blir man kanskje hjernevaska av hesters tilsynelatende magnetiske utstråling?

 

Jeg har jo mine hobbyer som alle andre dødelige jeg også, men det betyr ikke at jeg er sykelig opptatt det. Jeg liker jo å skrive f.eks, det betyr likevel ikke at det er det jeg lever for. Hvor ofte ser man egentlig folk er psykisk og fysisk avhengig av en hobby? Sett bort i fra jenter og hester mener jeg. Klart det fins noen få unntak her og der, men sånn sett på majoriteten så er det heller veldig sjelden.

 

Spiller man f.eks. fotball eller håndball så er det jo noe man liker og holder på med noen ganger i uka, men hester er tydeligvis hobbyenes svar på skitten heroin kjøpt fra en bakgate i Rotterdam. Et godt eksempel til jenter som liker hester er at Facebookprofilen deres kun inneholder bilder av hester eller jenta selv på hesteryggen...

 

Hester er hester og hobby er en hobby. Likevel så kan jeg ikke forstå at jenter likevel sverger til hesten og driter i alt annet. Som en kjæreste eller partner...

 

Noen som kan gi meg et lite svar på det? Hvorfor er hester så innmari unikt i forhold til andre ting man er interessert i? Hva er galt med gjess eller lama? Eller hva med skulpturhugger eller volleyball?

 

Skal forøvrig si at jeg ikke har noe imot slike jenter, eller at det er noe galt med det i den forstand, men jeg bare stiller meg uforstående til hvorfor hester er så mye mer abstinensfremkallende enn andre hobbyer...

 



 

Noe helt tilfeldig som er bra: Jenters undertøy:

 



Vel... Hvem er du?

 

Forresten så kan undertøy hva sine ulemper også...

 

Les mer i arkivet » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013
The Sexpert

The Sexpert

30, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits